Ocean Forest har doblet tareproduksjonen på ett år

Drangsholt er ansatt som havbruksrådgiver i miljøstiftelsen Bellona, og jobber innenfor feltet havbruk og deltar i prosjektet Ocean Forest, hvor Bellona samarbeider med Lerøy Seafood Group.

Han opplyser til kyst.no at de nylig har høstet sukkertaren som ble satt ut i fjor høst.

- Det skjedde i overgangen april-mai og gikk veldig bra. Vi har mer enn doblet produksjonen fra fjoråret. Produksjonsmengden har utviklet seg i takt med utviklingen i dyrkingsteknologi, prosesseringen etter høsting og hva vi forventer at vi klarer å få solgt i etterkant. Vi lærer stadig noe nytt om hvordan taren best kan dyrkes, høstes og prosesseres.

- Hva har gått bra i produksjonen? Hva er lyspunktene? 

- Etter mye testing har vi funnet en produksjonsteknologi som fungerer bra og som muliggjør effektiv høsting. Dette forventer vi at vi klarer å gjøre enda bedre til neste år, sier han til kyst.no.

For å få taredyrking til å lykkes mener han nøkkelen er lønnsomhet, som i det lange løp er helt nødvendig, presiserer han.

- Det er viktig å få ned kostnadene i produksjonen. Arbeidsmengden knyttet til høsting er en stor del av dette og videre effektivisering og automatisering blir da essensielt.

Les også: Ønsker ikke åkeren som produksjonssted for fôrråvarer

Fokuserte på én tareart

Han opplyser at de denne sesongen har produsert utelukkende sukkertare.

- Den har gitt oss de beste resultatene tidligere og derfor har vi fokusert på det i år. Det letter også prosesseringen etter høsting siden vi kun trenger å forholde oss til én art. Vi kan da heller kan fokusere på å behandle den godt og prosessere den slik vi ønsker til de produktene vi vil ha, påpeker han.

I år vil mesteparten av taren de har produsert gå til mat. Der en del vil gå til restaurantmarkedet, men Karlsson-Drangsholt håper også å kunne lansere tareprodukter som retter seg direkte mot forbruker i løpet av året.

- Det kan hende det dukker opp noe spennende på standen vår på Aqua-Nor, sier han hemmelighetsfullt.

- Hva er flaskehalsene i produksjonen? 

- En av utfordringene med tareproduksjon slik det gjøres i dag er at høstingen skjer på et veldig kort tidsrom. Det begrenser både muligheten for å levere ferske produkter året rundt og gjør at arbeidsmengden svinger voldsomt. Dette jobber vi med på flere plan. Vi forsøker å øke lengden på høstesesongen for en mer kontinuerlig produksjon. I tillegg jobber vi med å forlenge holdbarheten på de ferske produktene og her har vi hatt gode resultater.

Ren energi

En av målsetningene med Ocean Forest sier han er å produsere biomasse som råstoff til produksjon av ren energi. For at det skal lykkes er de avhengig av å produsere store volumer og må samtidig ha noen i den andre enden som tar imot taren og prosesserer den videre.

- Det er utfordrende, men er en av de tingene vi jobber med å få til framover. En av grunnene for at Bellona dannet Ocean Forest sammen med Lerøy er at vi ser potensialet for produksjon av bioenergi fra tare. Vi er også opptatt av å virkeliggjøre karbonfangst og -lagring som et virkemiddel mot global oppvarming. Karbonfangst og -lagring får en enda større effekt om vi bruker tare eller annen biomasse som innsatsmiddel. Biomassen har tatt opp CO₂ fra atmosfæren og det karbonet som fanges og lagres fra forbrenningen av biomasse vil derfor fjerne CO₂ fra atmosfæren, legger Karlsson-Drangsholt til.

Børstemark og tunikater

På spørsmål om hvordan det går med tunikatene sier han at de ikke har gjort mye med dem, men de har heller konsentrert seg om blåskjell, tare og børstemark.

- Vi håper å kunne få opp blåskjellproduksjonen til et nivå som gjør at det kan testes som fôringrediens til laksefôr i stor skala i løpet av de neste årene. I samarbeid med Havforskningsinstituttet har vi også gjort tester på slamkonverteringsevnen til børstemark med lovende resultater. Her er det litt tidlig å si noe veldig spesifikt enda, men jeg gleder meg til å se hvilken miljøeffekt børstemarken kan ha i stor skala, forteller han.