Lerøy bedret resultatet

Det kommer frem i en børsmelding fra selskapet torsdag.

Lerøy Seafood rapporterer et driftsresultat (før verdijustering) på 583 millioner kroner i andre kvartal fra 303 millioner kroner på samme tid i fjor.

Segment Havbruk hos Lerøy består av konsernets tre havbruksregioner i Norge: Lerøy Aurora lokalisert i Troms og Finnmark, Lerøy Midt lokalisert på Nordmøre og i Trøndelag og Lerøy Sjøtroll lokalisert på Vestlandet.

Driftsresultat før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler i Havbruk ble ifølge børsmeldingen 388 millioner i andre kvartal 2021 sammenlignet med 216 i samme periode i 2020. I perioden er det slaktet 37 tusen tonn sammenlignet med 39 tusen tonn i andre kvartal 2020. 

I andre kvartal 2021 leverte Lerøy Aurora en EBIT/kg på NOK 8,7, Lerøy Midt på NOK 13,7 og Lerøy Sjøtroll på NOK 8,3. I sum er EBIT/kg i segmentet økt fra NOK 5,5 i andre kvartal 2020 til NOK 10,6 i andre kvartal 2021.

Les Kyst.no sitt store intervju med konsernleder Henning Beltestad her: Lerøy-sjefen tror på en kombinasjon av flere teknologier

Et av de som vokser mest

Sammenlignet med samme kvartal i fjor er kostnad per kilo redusert, men bedret prisoppnåelse er den viktigste årsaken til høyere inntjening.

- Som omtalt i første kvartal kom vi i Havbruk til å ha mer nedgraderinger i kvalitet enn normalt i andre kvartal. Dette har påvirket inntjeningen vesentlig negativt i kvartalet, og er et opplagt forbedringsområde med høyeste prioritet for oss, sier konsernleder Henning Beltestad.

Beltestad understreker at tilveksten i andre kvartal har vært god, og de opprettholder deres guiding der deres norske virksomhet skal slakte om lag 192 tusen tonn i 2021.

- Det vil siste to år innebære betydelig vekst, der vi til sammenligning slaktet 158 tusen tonn i 2019. Denne veksten er organisk, og vi vil i perioden være et av de selskap som vokser mest i Norge. Vi har potensiale for videre organisk vekst i årene som kommer, fortsetter han.

Ubetydelige slaktevolumer fra landbasert

Prisutviklingen for atlantisk laks skriver selskapet har vært svært volatil også i starten av  2021, og betydelig påvirket av ringvirkninger av pandemien Covid-19. Konsernets produksjon av rødfisk foregår i dag i hovedsak i Norge. Norsk og
global produksjon av laks og ørret preges av relativt beskjeden vekst, dette sammen med en svekket norsk krone har gitt svært høye priser for selskapet.

- Dette gir insentiver til produksjon av laks også i nye områder og med nye alternative teknologier. Disse insentivene har vært tilstede i noen år, men grunnet lange ledetider i utvikling av industrien har norsk sjøbasert produksjon beholdt sin dominerende posisjon. Slaktevolumet fra landbasert produsert laks er fortsatt ubetydelig i sluttmarkedene.

- Markedsandelen til norsk atlantisk laks vil, på lang sikt, kunne påvirkes av produksjon fra regioner og steder der det tidligere ikke har vært produksjon av laks og ørret. Konsernet skal gjennom forretningsutvikling, investeringer og et tydelig driftsfokus på konkurransekraft sikre at konsernets verdikjede skal stå seg godt i konkurransen i årene som kommer. Utover utvikling av eksisterende havbruksvirksomhet bygger konsernet kunnskap og/eller kompetanse innenfor både landbasert og offshore basert produksjon av laks, skriver selskapet i børsmeldingen.

Store investeringer i postsmoltkapasitet

Lerøy har de senere årene investert betydelig innenfor flere deler av verdikjeden, herunder ved å bygge ut anlegg for smolt/postsmoltkapasitet i alle konsernets regioner. I Lerøy Sjøtroll er Kjærelva ferdigstilt med en årlig biomasseproduksjon på om lag 4 000 tonn.

I fjerde kvartal 2020 ferdigstilte Lerøy Aurora siste byggetrinn ved sitt smoltanlegg i Laksefjord, anlegget forventes å være fullt utnyttet i løpet av 2021.

I Lerøy Midt går andre trinn i utbyggingen av Belsvik-anlegget i henhold til plan. Anlegget er planlagt ferdigstilt i årsskiftet 2021/22, og vil gi om lag 5 000 tonn biomasseproduksjon.

- Konsernets investeringer i forbedret smoltproduksjon og postsmolt-produksjon, vil sammen med en rekke andre tiltak, underbygge konsernets ambisjon om videre volumvekst og bedret konkurransekraft gjennom lavere produksjonskostnader, heter det i børsmeldingen.

Store planer for RAS-teknologi

Konsernets betydelige investeringer i postsmolt anlegg, har, foruten å øke
konsernets årlige slaktevolum gjennom bedre utnyttelse av eksisterende
eiendeler, ifølge børsmeldingen gitt betydelig læring innen RAS-teknologi.

Konsernet er i forhandlinger om eventuell videre utbygging av et nytt RAS anlegg i Vestland fylke. Dette anlegget er initielt tenkt utbygget i tre steg. Første og andre steg er videre økning i konsernets produksjon av postsmolt. Siste steg vil også kunne nyttes til postsmolt, men kan eventuelt bli brukt til å produsere laks frem til slaktestørrelse.

- Det nyervervede industriområdet, herunder koblingen til konsernets havbruksvirksomhet på Vestlandet, vil kunne gi gode samspill-effekter mellom sjø og land. Denne læringen kan i fremtiden potensielt nyttes til realisering av landbaserte prosjekt i andre regioner. Utbyggingen vil skje stegvis, men initielle estimat tilsier at de første stegene vil ha et kostnads estimat på om lag NOK 1 milliard. Utbyggingen er beregnet å gi en årlig økt produksjon i sjø på 8-10 000GWT. Byggingen er forventet å kunne ferdigstilles i løpet av 2023.

Betydelig bedring i sjø

Konsernets produksjon i sjø i 2020 viste ifølge Lerøy betydelig bedring. Slaktet volum økte fra omlag 158 tusen tonn i 2019 til 171 tusen tonn i 2020. Videre økte stående biomasse fra 111 tusen tonn ved utgangen av 2019 til 119 tusen tonn ved utgangen av 2020.

Starten av 2021 var kald, noe som har påvirket vekstvilkårene negativt,
men tilveksten i andre kvartal har vært tilfredsstillende og konsernet
opprettholder sin forventning om at slaktet volum i 2021, inkludert tilknyttede
selskap, vil bli mellom 205.000-210.000 tonn.

- Investeringer som gjennomføres, og ytterligere forbedringstiltak, vil gi ytterligere vekst i årene som kommer, skriver de i børsmeldingen.