Vestlandet trekker ned Lerøy

Lerøy Seafood Group (LSG) melder de oppnådde en omsetning på 5 miliarder kroner i første kvartal 2018 sammenlignet med 5,4 milliarder i samme periode i 2017. Driftsresultat før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler var 960 millioner i første kvartal 2018, mot 1,2 milliarder kroner i samme periode i 2017.

- Lavere høstet volum, samt lavere prisoppnåelse for laks og ørret, er de viktigste drivere for resultatnedgang i første  kvartal 2018 sammenlignet med første kvartal 2017, skriver selskapet i en børsmeldning.

Konsernets kontraktsandel i kvartalet var på 22 %, og for kvartalet sett under ett er prisoppnåelse på kontrakter marginalt høyere enn prisoppnåelse på spot, ifølge selskapet.

- Jeg er tilfreds med resultatet vi oppnår i første kvartal 2018. Etterspørselen etter sjømat er sterk, og dette har gitt en positiv utvikling i prisene i første kvartal 2018, sier konsernleder Henning Beltestad.

Konsernets samlede resultat før skatt og før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler ble i første kvartal 2018 på 1.018 millioner kroner mot 1.294 millioner kroner i samme periode i 2017.

- Prosessen med å utvikle Lerøy til å bli et helintegrert selskap med både rød- og hvitfisk i vår verdikjede pågår for fullt. Jeg er stolt av konsernets dyktige medarbeidere som i alle ledd i verdikjeden jobber målrettet og kontinuerlig for å tilpasse en utvikling som er i takt med kundenes behov, legger Beltestad til. 

Best i Nord

Segment Havbruk oppnådde et driftsresultat før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler på 740 millioner kroner. Etter å ha slaktet 38 000 tonn i første kvartal ble EBIT per kg i alle regioner i gjennomsnitt på 19,7 kroner. Lerøy Aurora oppnådde en EBIT per kg på 28,4 kroner, Lerøy Midt fikk 21,8 kroner i EBIT per kg og Lerøy Sjøtroll 13,2 kroner i EBIT per kg.

I halvårsrapporten kommer det frem at prisoppnåelsen for Lerøy Sjøtroll i kvartalet er sterkt negativt påvirket av høy andel nedklassing. Dette gjør at prisoppnåelse på laks i Lerøy Sjøtroll er lavere enn for konsernets øvrige regioner. Videre påpekes Sjøtroll sin prisoppnåelse negativt påvirket av at 30% av høstet volum i kvartalet var ørret. For konsernets som helhet er prisoppnåelse på ørret i første kvartal 2018, 6 kroner per kilo lavere enn for laks.

- Dette er det tredje kvartalet på rad at konsernets uttakskostnader faller, men prestasjonen er fortsatt preget av et høyt kostnadsnivå i Lerøy Sjøtroll. Per i dag ventes videre positiv utvikling i uttakskostnader i 2018, der effektene forventes å bli større i andre halvdel av året, skriver selskapet.

Lerøy Aurora påpekes imidlertid er på et industriledende kostnadsnivå. Lerøy Midt har også fortsatt en positiv utvikling i produksjone inn i 2018.

- Vi har fortsatt for høye kostnader i Lerøy Sjøtroll, mens utviklingen i Lerøy Midt og Lerøy Aurora er svært god. Per i dag ventes videre positiv utvikling i uttakskostnader i 2018, der effektene forventes å bli større i andre halvdel av året, forteller Henning Beltestad i en børsmelding.

RAS-anlegg skal bedre situasjonen for Sjøtroll

Det påpekes at uttakskost i Lerøy Sjøtroll første kvartal 2018 er betydelig lavere enn i fjerde kvartal 2017, men fortsatt ikke på et nivå konsernet er tilfreds med.

- Per i dag forventes lavere kostnader i andre halvår 2018, men uttakskost vil fortsatt være høyere enn i konsernets øvrige regioner. Som tidligere kommunisert er det iverksatt en rekke tiltak som over tid vil gjøre produksjonen i regionen mer robust. Ett av tiltakene er byggingen av ett av verdens største RAS-anlegg for postsmolt på Kjærelva i Fitjar kommune. Byggingen av anlegget er i rute. Det planlegges med rogninnlegg i andre kvartal 2018 og første leveranse/utsett fra anlegget i 2019.

Basert på konsernets erfaring med denne type teknologi forventes det at denne investeringen i betydelig grad skal bidra til å redusere produksjonskostnadene i Lerøy Sjøtroll.

- Etter vår vurdering vil det nye anlegget bedre de biologiske prestasjonene både i smoltfasen og sjøfasen av produksjonen, herunder muliggjøre vesentlig bedre utnyttelse av selskapets konsesjonsvolum.

LSG skriver de mener det er rom for driftsmessige forbedringer i alle de tre regionene. Konsernets investeringer pekes på vil gi organisk volumvekst i alle regionene og betydelig reduserte produksjonskostnader i to av dem. De har forventet et høstet volum i 2018 på 179 000 tonn, dette er inkludert andel av LSG sitt volum fra tilknyttede selskap. 

Styret skriver de forventer en sterk inntjening også i andre kvartal i år, og for året 2018 som helhet.

Økt usikkerhet innen rammevilkår

På tross av gode utsikter i 2018, opplever konsernet oat usikkerheten i rammevilkårene til sjømatnæringen i Norge de seneste årene har økt.

- Det er trist, og uforståelig, at det fra ulike sentrale premissgivere skapes et inntrykk av at norsk havbruks- og hvitfisknæring ikke skaper verdier eller ringvirkninger i norske lokalsamfunn. Realiteten er at direkte og indirekte verdiskapning fra sjømatnæringene er avgjørende for sysselsetting og bosetting i store deler av det norske samfunnet, ikke minst i kystnære distrikt. Sjømatnæringen legger igjen betydelig verdier lokalt langs hele norskekysten, og det skal vi, sammen med våre kolleger, gjøre vårt beste for at skal fortsette, skriver selskapet.

Det summeres at Lerøy hadde i 2017 egen aktivitet i om lag 60 kommuner i Norge og investerer årlig milliardbeløp langs hele norskekysten. I 2017 kjøpte konsernet varer og tjenester i Norge, fordelt på 287 ulike kommuner, for omlag 12,5 milliarder kroner. 

- Sjømatnæringen er Norges nest største eksportnæring, sysselsetter titusenvis og har enorme positive ringvirkninger. Næringen er noe så sjeldent som en globalt konkurransedyktig matprodusent, målt både etter kostnads- og miljømessige parametre. Sjømatnæringen i Norge er svært godt posisjonert til å kunne fortsette den positive utviklingen, men er helt avhengig av at norske myndigheter og politikere i sine reguleringer forstår hva som kreves for at norsk sjømatnæring, over tid, skal være globalt konkurransedyktig. Konsernet vil fortsatt prøve å bidra til en kunnskapsbasert og samfunnsmessig verdiskapende dialog om behovet for hensiktsmessige rammevilkår i årene som kommer, melder konsernet.