- Vi må jobbe mer systematisk mot lus

Kristian Johnsen tror lakselus-situasjonen vil bli bedre i året som kommer. Samtidig påpeker han at en bedring avhenger av at det samarbeides og jobbes systematisk mot problemstillingen.

- Jeg tror det vil gi effekter at det i de senere årene har blitt bygd opp en betydelig kapasitet på avlusingsmetoder. Lokalitetene vil kunne holde lavere lusenivå enn tidligere, og smittepressset er totalt sett mindre, sier han.

LetSea lederen legger likevel til at avlusningen må gjøres systematisk, selv om kapasiteten begynner å bli god.

Lusestrategier- og planer

Håndtering av lakselus er også én av tre ting Johansen mener næringen må bli bedre på i året vi nettopp har gått inn i.

- Vi må jobbe mer systematisk mot lus. Gjerne med økt samarbeid mellom selskap og en mer planlagt strategi for å nå målene.

- Nummer to er å sette i gang tiltak for å redusere svinn i næringen, og ha fokus på velferd både for laks og rensefisk.

Som en tredje ting, mener Johnsen at byråkratiet rundt tildeling av nye lokaliteter må effektiviseres.

- Det tar alt for mye tid i selve saksbehandlingen, og for mye ressurser for bedriftene som søker, sier han. 

Trafikklys og Kina

En av fjorårets store begivenheter var at trafikklyssystemet ble satt i gang i oktober. Johnsen synes selv at det er litt for mye «alle for en» holdning i nettopp dette, ettersom påvirkningen det er snakk om, varierer mer mellom lokaliteter en soner.

- Det er viktig at utvikling av næringen skjer på en bærekraftig måte og at det må tas hensyn til status på lusesituasjonen og miljøtilstanden ved vurdering av produksjonsøkning. Lusenivåene på en lokalitet påvirkes av smittepresset og dermed også hvilket område lokaliteten er lokalisert.

- Samtidig vil det forebyggende arbeidet og avlusningene som oppdretteren gjør på den enkelte lokalitet, ha en større påvirkning på lusesnivåene. Miljøpåvirkningen på lokaliteten er på samme måte veldig avhengig av bæreevne på den konkrete lokaliteten, mener han.

Et annet viktig område Johnsen ønsker å trekke frem fra 2017 er markedstilgangen, og således at åpningen til markedet til Kina ble en viktig enkelthendelse i året som var.

I året vi nettopp har gått inn i tror han også lakseprisen vil være omtrent på samme nivå som 2017, og tipper en pris på 53,60 kroner.

Forskning og utvikling

Johnsen forteller også om et strålende år for bedriften i 2017, og påpeker at LetSea er en kunnskapsbedrift som gjennom flere år har bygd opp en kultur for arbeid med gjennomføring av forsøk og prosjekter, noe som også ligger til grunn for suksessen i året som var.

- Samtidig har vi bygd opp ulike fasiliteter. Alt fra landbasert karforsøk, småskalaforsøk i merd, til fullskala merdforsøk. Dette har gjort at vi har bygd opp et stort kundegrunnlag med oppdrettere og leverandører, som gjør at våre fasiliteter har en høy forsøksdekning og dermed en god lønnsomhet.

Han legger til at de samtidig har testet en del interessante konsepter i fullskala, deriblant storsmolt.

- Denne uttestingen traff utrolig god biologisk, med høy tilvekst, utrolig lav fôrfakttor på 1,02 og økt overlevelse. Dette føret til en høy omsetning og god lønnsomhet i prosjektet, sier han.

Som en av de største utfordringene bransjen står ovenfor i dag, trekker Johnsen frem det store svinnet relatert til produksjonen.

- Vi må utvikle produksjonsformer og driftskonsepter som gir et redusert svinn, mener han, og forteller at LetSea i de siste årene har gjennomført en rekke prosjekt ved bruk av storsmolt.

- Dette gjør at det settes ut mer robust fisk i merdene, noe som har gitt en rekke interessante resultater både biologisk og økonomisk, og kan se ut som om at dette er en riktig vei å gå.

- Gjennom dette konseptet har vi sett redusert dødelighet i produksjonen, sier han. 

Johnsen legger til at det fortsatt gjenstår en del utfordringer som må løses, blant annet selve driften av RAS-anlegget, men også utfordringer med kjønnsmodning og generell fiskekvalitet.

- Vi utvikler nå nye veksttabeller for storsmolt, slik at man selv kan styre produksjonen, samt at den bli mer forutsigbar.

Postsmolt med unik genetikk

Johnsen påpeker at for å optimalisere storsmolt-konseptet, vil det sannsynligvis være fordelaktig å se etter fisk med andre genetiske egenskaper, sammenlignet med dagens produksjon.

- Ved produksjon av storsmolt, vil landfasen av produksjonen bli lengre enn merdfasen. Viktige egenskaper vil blant annet være evner til å vokse godt på høye temperaturer i RAS-anlegg, og samtidig redusere graden av kjønnsmodning ved høy tilvekst, samtidig som den ikke skal bli kjønnsmoden.

Han legger til at landbasert produksjon i deler av produksjonsfasen er biologisk interessant, ved at det har en positiv effekt på tilvekst, overlevelse, med mer. Men økonomien i slike anlegg mener han er marginal.

- Dette konseptet må derfor optimaliseres på alle måte, for at det skal være kommersielt interessant, påpeker Johnsen.

Vant pris

LetSea er Norges største forsøk- og forskningssenter for havbruk, og opplevde en stor opptur i 2017 blant annet ved å vinne DNs nasjonale Gasellepris. Johnsen bekrefter for kyst.no at 2017 var et spesielt år for bedriften.

- Det var veldig spesielt for oss å vinne Dagens Næringslivs nasjonale Gaselle kåring, som ble utdelt av selveste Kronprins Haakon under konferansen i Oslo i november, sier han.

Johnsen forteller at seieren kom blant annet på grunn av den utviklingen bedriften har hatt, og hvordan de har vist at norsk havbruksnæring satser på bærekraft, forskning og utvikling.

- Så totalt sett har dette vært et helt spesielt år for LetSea.

For året som kommer, forteller Johnsen at de vil fortsette å jobbe med prosjekter innen storsmolt, steril fisk og prosjekter omkring håndtering av næringsrikt slam fra næringen.