Hver ansatt skaper verdier for 4,6 millioner
Hver ansatt i havbruksnæringen skaper verdier for 2,4 millioner kroner. Aller mest kommer fra de ansatte på merdkanten. I matfiskoppdrett gir hvert årsverk 4,6 millioner i verdiskaping, noe som er om lag fire ganger mer enn gjennomsnittet for norsk industri.
Dette kommer fram i rapporten Havbruksnæringens ringvirkninger som Nofima offentliggjorde i dag. I fjor økte verdiskapingen i havbruket med hele 50 %. Den sterke økningen i lakseprisen er en viktigste forklaring, men også en svak kronekurs bidro til økningen.
- Med kraftig økning i salgsprisen og dermed god lønnsomhet, ga det seg store positive utslag for verdiskapingen, sier forsker Audun Iversen, i en pressemelding, prosjektleder for rapporten som utarbeides av Nofima på oppdrag fra Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).
Gjennomsnittlig laksepris steg fra 59 kroner i 2021 til 79 kroner kiloet i fjor. Dette bidro til en dobling i driftsmarginen. Inkludert ringvirkningene hadde havbruksnæringen en verdiskaping på 75,7 milliarder kroner.
Selskapsskatt
Rapporten viser også at næringens bidrag til selskapsskatt er betydelig. Med samlet selskapsskatt på 7,0 milliarder betalte havbruksnæringen hele 5,7 % av Norges samlede selskapsskatt når vi ser bort fra petroleumsnæringen.
Havbruksnæringen kan deles opp i matfiskproduksjon, sette-/stamfisk, salgsselskaper og slakting/foredling. De som jobber med matfisk, skaper som nevnt størst verdier. Hver ansatt skaper verdier for 4,6 millioner kroner. Deretter følger de som jobber med sette- og stamfisk med 2,3 millioner i verdiskaping fulgt av salgsselskapene der hver ansatt skaper verdier for 1,8 millioner. I slakt- og foredling var verdiskapingen på 0,7 millioner per sysselsatt.
Totalt er det 52.500 sysselsatte i næringen inkludert ringvirkningene. Om lag 19.500 jobber i kjernevirksomheten (havbruk, slakteri/foredling og salgsselskaper), mens det kommer om lag 34.000 sysselsatte som ringvirkninger.
Ringvirkninger i Oslo
Med ringvirkninger inkludert er Frøya fortsatt den største havbrukskommunen med nesten 1800 sysselsatte. Like bak kommer Oslo og Bergen. Årsaken til at Oslo kommer så høyt på listen er ringvirkningene. I hovedstaden er det tjenester som bank, finans, forsikring og advokattjenester som gir store ringvirkninger. Andre faktorer som slår positivt ut for Oslo er vaksineproduksjon, en del videreforedlingsbedrifter og mye annet forskjellig.
Bergen har ikke like mye ringvirkninger som Oslo, men mer sysselsetting i kjernevirksomheten, som foredling, salg og administrasjon.
Om vi ser på verdiskapingen (fra både kjernevirksomhet og ringvirkninger) er Frøya, Alta, Senja, Nærøysund, Hadsel og Bergen de største kommunene. Bykommuner som Ålesund, Trondheim og Tromsø kommer også inn på lista over de 20 største kommunene.
Havbruksfondet
Havbruksfondet har vist seg som et viktig verktøy for å støtte kommuner som legger til rette for havbruk. I 2022 nådde utbetalingene fra Havbruksfondet rekordhøye 3,1 milliarder kroner, fordelt på 140 kommuner og syv fylker. Kommuner i Troms og Finnmark mottok 971 millioner over to år, Vestland og Nordland fikk over 800 millioner, mens Trøndelag mottok 732 millioner fra Havbruksfondet.
Midler fra Havbruksfondet er størst annet hvert år fordi store deler av midlene stammer fra statens salg av konsesjoner og økt kapasitet. 2024 kan bli et nytt år med store utbetalinger til kommuner og fylkeskommuner.
