Å stenge laksen inne kan gi bedre oppdrett

Forskere har gitt seg selv åtte år på å gjøre lukkede anlegg for laks opp til ett kilo til hyllevare.

Nå er de halvveis i løpet, og de ligger godt an.

I CtrlAQUA, et senter for forskningsdrevet innovasjon innen lukkede anlegg, samarbeider forskere fra flere institusjoner med oppdrettere og teknologileverandører om å nå dette målet.

Så langt har forskerne funnet ut at tiden laksen får bo i kar med resirkulert vann før de flytter til anlegg i sjøen, påvirker hvor godt fisken tåler utfordringer i livet i sjø.

Samtidig har oppdrettere produsert laks i delvis lukkede anlegg i sjø, uten problemer med lakselus eller rømming.

Sammen med et farmasiselskap utvikler forskerne genmarkører. Dette er moderne genteknologi som gir oversikt over arvemassen og som kan si noe om hvor frisk og robust fisken er mens den svømmer i anlegget.

Forskerne har også funnet at fisken vokser best når den får svømme i relativt høy strøm. I store anlegg er det en utfordring å få jevn strøm og fordeling av fisk i karet. Forskerne bruker datamodeller for å finne denne balansen.

Men fortsatt er det mange utfordringer å løse. De må finne ut hvor godt laksen egentlig har det de nye anleggene, løse tekniske utfordringer i resirkuleringsanlegg, og finne ut hva de skal gjøre med alt slammet som samles opp.

Lukkede anlegg bygges nå

Til tross for utfordringene, så blir det bygget flere lukkede anlegg både i Norge og utlandet.

– Disse nye anleggene er begynnelsen på økt variasjon i måten å drive oppdrett på, tror Åsa Espmark, som leder CtrlAQUA fra Nofima.

Hun mener at mengden med laks som framover blir produsert i lukkede anlegg vil avhenge av strukturen myndighetene velger for tilrettelegging, og om oppdretterne kan produsere innenfor de rammene, og om markedet vil betale for det.

– Det er fordeler og ulemper med lukkede anlegg. Personlig tror jeg at laks vil bli oppdrettet ved hjelp av mangfoldige teknologier, sier Espmark.

Vil sørge for at laksen har det bra

Forskerne utvikler lukkede anlegg fordi tradisjonell oppdrett i merder ene og alene ikke er bærekraftig i fremtiden. I åpne anlegg har lakselus for gode levekår. Oppdrettsnæringen ønsker også alternative måter å oppdrette laks på for å kunne øke produksjonen.

– Lukkede anlegg gjør det mulig å oppdrette laks nærmest uten lakselus og rømming. Her er det barriere mellom fisken og havet, slik at lus ikke kommer inn og fisk ikke kommer ut. Vi forsker for å gjøre det godt for laksen å være i disse anleggene, forklarer Espmark.

Forskerne i CtrlAQUA konsentrerer seg om lukkede anlegg på land og delvis lukkede anlegg i sjø for produksjon av laks fram til en kilo.

– Vi stopper der, for det er inntil kiloen du kan gjøre noe vesentlig med fisken for å styrke robusthet, helse og velferd. Resten er forenklet sagt en transportetappe for at den skal bli stor, sier Espmark.

Hun tviler på at det er negative miljøeffekter ved at ikke all laks blir i lukkede anlegg helt til slakt. For en laks som nærmer seg slaktevekt på fem kilo krever mye mer plass enn når den er liten. Til sammen ville hele den norske lakseproduksjonen krevd enorme arealer på land for å nå slaktevekt.

– Det vil være feil bruk av landarealet vårt. I tillegg er det også svært energikrevende og teknologisk utfordrende å drifte et anlegg med pumping og resirkulering av saltvann, som laksen helst må ha når den blir stor, sier Espmark.

Laksen langt til havs må tåle mer

Hans Bjelland fra Sintef er enig i synet til Åsa Espmark. Han leder et annet senter som også utforsker mulighetene for fremtidens akvakulturteknologi. Exposed SFI utvikler merder langt til havs, såkalt eksponert havbruk.

– Vi utvikler merder langt til havs fordi det der er god plass, gode vannforhold, og det er langt mellom anleggene slik at smittepresset blir lavere. Samtidig blir avføring og rester av fôr fraktet bort med havstrømmer, sier Bjelland.

For at laksen skal klare seg i havmerder når den settes ut, er det en fordel om laksen er stor og robust, slik som ung laks opp mot en kilo fra lukkede anlegg. En laks som har vokst seg stor på land, får en kortere tid av livet i sjø før den slaktes. Og mens den er i sjøen, er konsekvensene for miljøet trolig mindre om den er i en havmerd enn nær kysten.

– Hvis vi får det til, kan vi korte ned tiden oppdrettslaksen er i sjø fra dagens 16-18 måneder, til ti. Med ti måneder i sjø kan vi også kutte ut de to verste månedene på vinteren. Hver tredje laks som rømmer, gjør det i dårlig vær. Og det er dårligere vær om vinteren, sier Bjelland.

Laks som skal i anlegg langt til havs må tåle timevis med veldig høy strøm og mer bølger enn laksen som settes i merder på mer skjermede plasseringer.

– Vi forsker mye på svømmekapasitet og adferd, for svømmekapasitet er avgjørende for om fisken skal klare seg i slike anlegg. Mens forskere i CtrlAQUA undersøker helse og produksjonseffektivitet for å oppnå en robust smolt som tåler overgang til sjø, trenger vi en robust smolt som tåler overgangen til et mer krevende miljø i sjø, sier Bjelland.

Hvordan blir laksen oppdrettet i framtida?

Espmark tror at flere av de konseptene vi kjenner til i dag, som lukkede anlegg i sjø, landbaserte anlegg og eksponert havbruk, vil være operative i kommersiell skala om få år. Samtidig tror hun tradisjonelle merder fortsatt vil ha en sentral plass, hvis den delen av næringen fortsetter en bærekraftig utvikling.

– Det er behov for tradisjonelle merder. Så sant de ligger på en plass med god vanngjennomstrømming, er dette en veldig god måte for laksen å bli oppdrettet på, mener Espmark.

Hun tror landbasert oppdrett frem til slakt i Norge kommer til å bli en nisje, fordi det vil være kostbart å produsere slakteferdig oppdrettsfisk av beste kvalitet som markedet vil betale for.

Men noen tror norsk lakseproduksjon vil å gå ned på grunn av at laks blir produsert i landbaserte anlegg nær de internasjonale markedene. Espmark ser ikke det som en trussel:

– Landbaserte anlegg nær markedene skal vi ønske velkommen og ikke føle oss truet av. I Miami bygges det er stort anlegg på land fordi det ikke er mulig å drive lakseoppdrett på andre måter. Der kan de drive lokalt uten å transportere fersk laks med fly fra Norge. Det er positivt, sier Åsa Espmark.

Hans Bjelland er enig, men oppfordrer norsk industri til å være aktiv.

– Med teknologiutvikling er vi med på å skape en ny konkurranse i verden. Våre oppdrettspartnere har globale ambisjoner. De vil oppdrette andre arter i andre nasjoner, og norske teknologileverandører bør bli med på reisen, sier Bjelland.