Effektiv beskyttelse mot lus ved produksjon av laks i lukkede merder

- Denne forskningen viser et stort teknologisk gjennombrudd, sier Eirik Biering, leder for Veterinærinstituttets seksjon for miljø og smittetiltak i Trondheim på deres hjemmesider.

Tidsskriftet Aquaculture publiserer denne uka artikkelen “Effective protection against sea lice during the production of Atlantic salmon in floating enclosures” basert på forskning ved Veterinærinstituttet. Artikkelen beskriver en feltstudie med sammenligning av lusetall, dødelighet og vekst for laks oppdrettet i 11 lukkede merder og ni åpne referansemerder i perioden mai 2012 til mai 2015.

Resultater fra storskala tester

- Dette er den første publiserte artikkelen som i så stor detalj beskriver resultater fra storskala tester med lukkede merder i sjø, sier førsteforfatter Arve Nilsen.

Han er veterinær og forsker ansatt ved Veterinærinstituttets seksjon for miljø og smittetiltak i Trondheim, og er nå halvveis i sitt doktorgradsstudium med fiskehelse og velferd i lukkede merder som hovedtema. Arbeidet har foregått på fire ulike sjølokaliteter i Brønnøy og Bindal i Nordland, og har hatt som hovedmål å dokumentere fiskehelse- og velferd ved bruk av lukket merdteknologi utviklet av Akva Design AS.

De lukkede merdene består av en lukket presenningspose (1500 til 3000 m3 volum) holdt oppe av en flytering. Vann pumpes opp fra 25 meters dyp inn i merden og slippes ut igjen gjennom et avløp i bunnen av posen. Slam kan samles opp og skal brukes til produksjon av bioenergi eller gjødsel.

- Først leste vi de studiene som fantes om lakselusenes evne til å spre seg i vannsøyla, deretter diskuterte vi hvilke tekniske muligheter og begrensninger merdteknologien hadde for inntak av dypvann gjennom hele året. Vi bestemte oss for et inntaksdyp på 25 meter og mente det burde gi god nok beskyttelse mot lus, selv om vannet verken ble filtrert eller desinfisert før bruk, sier Nilsen.

Null lus i lukket merd

Dette viste seg allerede den første sommeren å være en suksess med null lus i lukket merd, samtidig som det var store mengder lus i den åpne referansemerda på samme sted. Forsøkene er nå gjort i seks ulike lukkede merder med smolt, alle med samme resultat.

- Arbeidet ble gjort etter oppdrag fra Aquaculture Innovation AS og Akva Design AS, i samarbeid med IRIS (International Research Institute of Stavanger), Norsk Havbrukssenter AS og Sinkaberg Hansen AS. Arbeidet dokumenterer et stort teknologisk gjennombrudd. For første gang er det vitenskapelig dokumentert at laks kan drettes opp i lukkede anlegg i sjø slik at luseproblemet blir eliminert samtidig som tilvekst og velferd er god, forteller seksjonsleder Eirik Biering ved Veterinærinstituttet.

Av like stor betydning var et annet spørsmål som dukket opp underveis: selv om inntaksvannet er uten lus kan det i perioder komme lus på fisken, og hva skjer da?

Underveis i forsøket ble en lukket merd fylt med fisk fra en åpen merd som dermed allerede hadde lus. Andre ganger ble fisken flyttet mellom lukkede merder ved bruk av brønnbåt. Brønnbåter pumper inn sitt transportvann fra ca 2 meters dyp, uten noen form for filtrering. Det gjorde at fisken fikk et flere timer langt «bad» i overflatevann der det kunne være et stort antall infektive luselarver.

Ingen vedvarende luseproduksjon

Artikkelen viser at slik punktsmitte (kortvarig smitte) ikke førte til noen vedvarende luseproduksjon i de lukkede merdene. Lusemengden gikk i forsøkene tilbake mot null uten noen form for behandling. Artikkelforfatterne har to mulige forklaringer på dette. For det første behøver en nyklekket luselarve ca 18 dager på 10 graders vanntemperatur for å utvikle seg til en infektiv parasitt, mens vannet i de lukkede merdene ble skiftet ut etter bare 120 – 200 minutter. Det vil si at luselarvene sannsynligvis ble spylt ut før de rakk å utvikle seg.

I tillegg er det vanlig å se at infeksjoner med et lavt antall parasitter gjør det vanskelig for de kjønnsmodne parasittene å finne en partner. En lusepopulasjon som ikke får påfyll av nye egg og larver, vil dø ut av seg sjøl.

Beskytter mot parasitten

- Arbeidet viser også at selv om man får lus inn i disse lukkede systemene, så klarer ikke parasitten å formere seg videre der. Infeksjonen dør ut enten fordi det er så få lus at de ikke finner noen å pare seg med, eller fordi larvene blir skylt ut av systemet før de klarer å feste seg på fisk, sier Biering.

Fiskens vekt og overlevelse ble også registrert, og de fant ingen negativ effekt av den nye merdteknologien.

- Det kan faktisk se ut til at det ble bedre vekst og overlevelse i lukkede merder. Men dette er et stort tallmateriale som må analyseres grundig før vi kan trekke noen sikre konklusjoner, sier Nielsen.

Neste artikkel fra denne forsøksserien skal handle om vannkvalitet og fiskevelferd, og er planlagt publisert våren 2017.