Ingen fasit på hvilken behandling som er best
Forskerne har fremdeles ingen lusefasit: Forskjellig behandling er best på forskjellige steder. Nå arbeider de for å få bedre tall på hva som skjer når oppdretteren kombinerer flere behandlinger.
I januar er det tid for Lusekonferansen igjen. Det er viktig å møtes og utveksle kunnskap, for det er lenge før forskerne klarer å finne den endelige lakselusløsningen.
Kombinerer mer
- Funnene viser at dette er komplisert. Det visste vi jo allerede, men det viser seg at de forskjellige metodene har sine styrker og svakheter, sier Anna Solvang Båtnes.
Hun er forsker på NTNU. Der leder hun SAMLUS – et prosjekt som sammenligner forskjellige avlusingsmetoder. Båtnes og kollegene ser på effekten både på lus og laks.
Forskerne sitter med data fra 700 behandlinger. Termisk behandling, behandling med ferskvann og mekanisk behandling – altså spyling. – Vi har en student som har skrevet masteroppgave om dette. Hun har sett på avlusingseffekt for voksne hunnlus, dødelighet på kort og lang sikt og velferd, sier Båtnes.
Små forskjeller
Det er ikke kjempestore forskjeller mellom metodene i hvor mye lus de klarer å få bort. Ferskvann kommer for så vidt dårligst ut. Men samtidig bruker ferskvannsbehandling lengre tid på å virke. Dermed kan det hende at effekten er sjekket for tidlig til at hun vil legge altfor stor vekt på disse forskjellene.
- Så er det litt forskjeller i dødelighet mellom metodene. Generelt kommer ferskvann best ut, mens termisk er den behandlingen som kommer dårligst ut, sier Båtnes. På velferdssiden skiller ferskvannsbehandling seg ut som best når forskerne ser på rødbuk, mens mekanisk kommer dårligst ut når det er snakk om risttap.
Viktige omgivelser
- Det er forskjeller på hva som er optimalt med tanke på forholdene rundt merdene. Sjøtemperatur er kjempeviktig. Hvis det er varmt i sjøen, bør du ikke bruke termisk behandling, for da blir det for liten forskjell mellom sjøtemperatur og behandlingstemperatur. Mekanisk behandling er ikke så ideelt å bruke når det er kaldt, for hvis den fører til sårskader, gror de dårligere i kaldt vann. Dette vet næringen, understreker Båtnes.
Nå skal SAMLUS-forskerne hente inn mer data og ikke minst se på kombinasjonsbehandlinger. Det vi ser nå, er at forskjellige typer kombinasjonsbehandling er blitt veldig vanlig de siste månedene, kanskje det siste året eller to. Derfor er det viktig å få inn i datasettene, sier hun.
- De som ser bedre effekt og bedre fiskevelferd ved å kombinere metoder, kan for eksempel kjøre på litt lavere spyletrykk eller litt lavere temperatur på termisk. Men dette har vi ikke dokumentert ennå, sier Anna Solvang Båtnes.
Bruker datamodeller
Seniorforsker Kari Olli Helgesen på Veterinærinstituttet tar temaet et skritt videre. Hun leder prosjektet Helhetlig lusekontroll.
- Det er vanskelig for den enkelte oppdretter å kunne si selv hva slags kombinasjon av kontrolltiltak som vil gi best effekt med minst negative konsekvenser, slår hun fast.
Forskerne prøver å bruke digitale modeller for å hjelpe.
- Vi legger inn en lusemodell som forutsier luseutviklingen i anlegget. Så tallfester vi i tillegg de uønskede konsekvensene så godt det lar seg gjøre, og så prøver vi å simulere totaleffekten av kontrolltiltakene, forklarer hun.
- Det er derfor det heter «helhetlig lusekontroll». Vi prøver å ta med alle de ulike typene tiltak som oppdretterne rår over, alle de negative konsekvensene – og den ønskede konsekvensen: Lavere lusetall, sier Helgesen.
Hårete mål
Ut fra alt dette skal hun finne effekten på alt fra villfisk og fiskevelferd til resistens, det vil si lus som tåler behandlingen.
- Vi får hjelp av en referansegruppe fra næringen selv til å beskrive scenarier som de opplever som realistiske, sier hun. Forskerne skal se på effektene både per område og for hvert enkelt anlegg.
- Vi har ganske hårete mål, men vi har en plan for hvordan vi skal komme dit, slår Kari Olli Helgesen fast.
Skal komme til nytte
Ifølge fagsjef Eirik Ruud Sigstadstø i FHF – Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering – er målet med Lusekonferansen nettopp å formidle de siste resultatene fra forsknings- og utviklingsprosjekter. Og det på en måte slik at prosjektene kommer til nytte og at næringen tar i bruk resultatene.
- Det kan være i form av bedre fiskevelferd, mindre lus eller færre avlusinger. Det fører i sin tur til bedre vekst og bedre økonomi for oppdretteren. I tillegg er konferansen blitt en møteplass hvor du treffer andre fra næringen og utveksler erfaringer. Oppdretternes egne erfaringer er en viktig del av konferansen, sier Eirik Ruud Sigstadstø.
Lusekonferansen arrangeres 23. og 24. januar i Trondheim. Den tar blant annet opp sammenheng mellom lakselus og andre helseutfordringer, hva som kan gjøres for at håndteringen i seg selv ikke blir et velferdsproblem og selvsagt hva vi vet per i dag, hva som virker og hva vi kan forvente fremover.
