Løfting av dypvann: Luftbobler eller pumpe?

Også i åpne merder, ved f.eks. høye sjøtemperaturer og mindre tilgjengelig oksygen, vil tilførsel av kjølig oksygenrikt dypvann opprettholde appetitt og vekst. Behovet for sirkulasjon vil som regel være størst på ettersommeren og høsten når det er mye fisk i nota.

For en oppdretter er målet naturligvis å velge en løsning som gir mest mulig effekt på merdmiljøet. Det har vært ulike typer strømsettere, mens den velkjente Midt-Norsk-Ringen (MNR) var på mange måter et stort fremskritt og er fortsatt i bruk mange steder.

I dag finnes det flere løsninger som tar mål av seg til å bedre den vertikale sirkulasjonen og oksygennivået i merder. Det er særlig to systemer som brukes for å løfte dypvann til overflaten: propelldrevne pumper eller bruk av luftbobler som løftemedium. Å bruke et vertikalt rør for styring av vanntransporten er blitt en form for standard. Ser man nærmere på de hydrauliske forholdene i merdene til de to alternativene, pumping eller bruk av luftbobler i stigerør (Turbolift), er det et par klare forskjeller: ved pumping av dypvann til overflaten vil vannet normalt synke nedover langs røret igjen da det er tyngre enn overflatevannet pga. høyere saltinnhold*) og lavere temperatur. Dette medfører at kun en begrenset del av merdvolumet blir utskiftet. I et modellforsøk ved SINTEF er denne effekten demonstrert (se foto). Ved bruk av luftbobler i en hylse vil derimot vannet spres utover i overflaten i nota fordi boblene gir et lettere vann, og dermed oppnås en mer effektiv utskiftning av merdvolumet (se skisse).

* Bare noen få promille forskjell i saltholdighet vil utgjøre en stor vektforskjell

Ved bruk av luftbobler som sendes oppover i rør  er det målt om lag 1 mg/l høyere oksygennivå ned til 8–10 m dyp sammenlignet med MNR i store merder med laks.

I forhold til pumper har luftbaserte løftesystemer en enklere virkemåte med lite bevegelige deler og bør derfor kunne regnes som mer driftssikre. I tillegg vil man til enhver tid kunne se boblene i overflaten. Bruk av luft som løftemedium er dessuten meget energieffektivt. Målinger har vist at energiforbruket er 0,5 – 0,6 kWt pr. 1000 m³ løftet fra ca. 15 m dyp, mens pumper har et oppgitt forbruk som er om lag to ganger høyere (ca. 1,2 kWt pr. 1000 m³).

Investeringskostnadene til luftbaserte systemer utgjør dessuten om lag 1/3 sammenlignet med oppgitt kostnad for markedsførte løftesystemer med pumping. Dette gjelder totale kostnader og inkluderer kompressor med tilførselsslanger i tillegg til Turbolift. Hvis man tar utgangspunkt i samme avskrivningstid for begge systemer (4 – 5 år) er den totale kostnaden pr. 1000 m³ pumpet vann (avskrivning + el-utgift) anslagsvis fire ganger høyere ved bruk av pumper sammenlignet med luftbaserte systemer, som Turbolift.