Lusetelling i praksis – status og forbedringsområder
For å beskrive status for lusetellingsmetoder har SINTEF Ocean gjennomført intervju med ansatte som har erfaring med lusetelling. Dette har gitt ny kunnskap.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
I en artikkel i Norsk Fiskeoppdrett skriver forskerne Trine Thorvaldsen, Kevin Frank og Leif Magne Sunde, alle fra SINTEF Ocean om et prosjekt der de har studert hvordan dagens lusetelling foregår, og prøvet å finne ut om det er mulig å gjøre det bedre.
Jevnlig telling av lus er et krav blant annet i Luseforskriften, som oppdretterne følger opp. For å beskrive status for lusetellingsmetoder har SINTEF Ocean gjennomført intervju med ansatte som har erfaring med lusetelling.
- Resultatene fra dette arbeidet bidrar til ny kunnskap om hvordan tellingen gjøres, hvilken variasjon som finnes og hva som fremstår som styrker og utfordringer i dag, skriver forskerne.
Lite kunnskap
Utgangspunktet for intervjuundersøkelsen var at det eksisterte lite kunnskap om hvilke lusetellingsmetoder som er vanligst og det var et behov for mer innsikt i variasjon i metodevalg.
17 ansatte fra åtte ulike selskap deltok i undersøkelsen. Et utvalg prosedyrer ble også gjennomgått, for å vurdere variasjon og fremgangsmåte i forskjellige selskap.
Ga insikt og reiste nye spørsmål
- Intervjuene med ansatte ga innsikt i hvordan lusetelling gjøres i praksis, variasjon, styrker og utfordringer. Intervjuene viser også at en felles selskapsprosedyre ikke nødvendigvis sikrer lik praksis ute på anleggene og at variasjonen er større enn prosedyren antyder, skriver forskerne.
De mener det også i arbeidet med god praksis for lusetelling er relevant å spørre hva som bør overlates til lokalitetsspesifikke vurderinger og preferanser, hvilke krav som bør stilles til opplæring og erfaring hos ansatte som får ansvar for å telle lus, hvorvidt man bør gi anbefalinger på valg av utstyr, hvordan trengetid påvirker lusetallene og hvilke metoder som er best egnet for å telle lus i kar.
