Tellemetode kan «avgjøre» god avlusning

Flere har sikkert lagt merke til at tallene går opp og ned fra uke til uke i samme merd. Selvsagt skyldes ikke dette at lusenivået faktisk går opp og ned på få dager. Derimot skyldes dette nesten alltid utvalget av fisk ved tellingen, kvaliteten på selve tellingen og hvor representativt materialet man teller på faktisk er.

Man har lenge hatt mistanke om at fisk med mye lakselus kan unngå å bil talt. Lusebefengt fisk står dypere enn annen fisk. Dette fant også Samantha Bui fra Havforskningsinstituttet i et forsøk på Matre i fjor. Spesielt når det er mørkt trykker denne fisken dypt. Tar man orkast så får man gjerne ikke med dette materialet. Ved tømming av merd med perlebånd finner man nesten alltid et høyere nivå av lakselus når man teller flere ganger, enn det man fant med orkast tidligere på dagen eller dagene før. Dette er trolig fordi lusebefengt fisk står dypere, stor fisk står dypere osv. Fisk har ikke en homogen fordeling i merd. Når et dyr får mye parasitter endrer adferden seg. Det er alltid bra å få erfaringer bekreftet av forskningen slik Bui fant.

Tor Atle Mo fra Veterinærinstituttet er inne på noe vesentlig vedrørende klumpfordeling av lus på fisk og utvelgelse av fisk til telling. I hans svært gode kronikk på Kyst.no tidligere, satte han fokus på en del kritiske faktorer som påvirker kvaliteten på luseregistreringene. Denne er vel verdt å lese.

Det er ingen tvil om at det er vanskelig å evaluere et behandlingsresultat, men noe kan gjøres. Og selv om næringen har talt lus i alle år og stort sett er dyktige til jobben, ser man at det er ulik praksis og nesten bestandig rom for forbedring.

Mange av disse tiltakene som resulterer i sikrere evaluering tar tid å gjennomføre, men vi har eksempler på at ved å gjøre en god jobb her, så kan man også spare en avlusning. Det kan nemlig vise seg at effekten av avlusingen er langt bedre enn først antatt. Eller motsatt selvsagt.

Jeg vil gjerne tipse om følgende 10 forhold man bør være observant på:

1. Ikke fôr opp fisken til telling, da dette ikke gir et representativt utvalg. Bruk orkast not eller lignende.
2. Siste telling før behandling; om mulig ta to orkast. Ett om morgenen og ett senere på dagen. Det er da større sjanse for å få talt ulik fisk fra merden og tallet blir mer korrekt.
3. Tell flere fisk enn det pålagte antall. Tell gjerne 50- 100 fisk om en har anledning til det, og orkastet først er satt.
4. Ved evaluering etter behandling gjør som punkt 2 og 3.
5. Vær oppmerksom på taperfisk. Har man mye rensefisk kan taperfisken faktisk ha mindre lus enn annen fisk fordi den lettere blir beitet på. Virker ikke rensefisken, eller man ikke har rensefisk, vil taperfisken være overrepresentert med lus. Har man liten effekt av rensefisk vil svimerne fungere som lusemagneter og følgelig være overrepresentert med lus. Uansett gjelder at de skal telles med, simpelthen fordi de utgjør en del av fiskemassen. Her må man være konsekvent og sørge for at alle som teller lus gjør det likt fra gang til gang.
6. Ha skikkelig system på telling av lus som faller av i stamp. Sil dette vannet. Lus i stamp kan fort utgjøre over 20% av lusen. Teller man eksempelvis kun lus i stamp ved evaluering og ikke ved siste telling før behandling har man potensielt en stor feilkilde, og på papiret en dårligere effekt enn den reelle.
7. Om mulig, la helst de samme folkene telle lus hver gang, og gjennomfør opplæring. Sørg også for å ha folk med godt syn til lusetelling. Sett ikke svaksynte til jobben!
8. Ikke treng fisken for mye i orkastet og ikke la den stå unødig lenge, da faller mye lus av.
9. Hoving og bedøving: Det faller også av en del lus ved hoving av fisken til tellekaret. Sørg for kortest mulig transportdistanse fra merd til tellekar. Gå over til våthov på liten fisk om man har anledning. Ha en effektiv bedøvelse. Vurder å legge inn en faktor for lus som løsner under trenging i orkast og i hoven.
10. Evalueringstellingen gjøres 5- 7 dager etter behandling. Vær konsekvent på dette. En del lus er døde, men de henger ennå på noen dager.

Å få et så korrekt svar som mulig på antall lus per fisk er viktig for den totale lusekontrollen,  både på det enkelte anlegg og i hele området man driver sin virksomhet. Det er derfor i hele næringens interesse å bli enda bedre på dette.

Jeg har sett eksempler på at behandlingseffekten kan variere fra 60 % til 90 % avhengig av hvordan evalueringen før og etter blir gjennomført. Det er også sannsynlig at det hos enkelte kan forekomme langt mer lus i fiskegruppen enn det man trodde man hadde. Det er mulig dette kan forklare de plutselige eksplosjonene av lakselus man spesielt ser på ettersommeren.

Registrering av lus er ikke den mest givende jobben, men den er som kjent lovpålagt og hvorfor ikke sette redusere mulige feilkilder ved jobben? På et oppdrettsanlegg er lusetelling bare en av mange daglige gjøremål og man er ofte presset på tid. Det hele skal ha en praktisk tilpasning til hva som er mulig å få til innenfor dagens rammer. I mange sammenhenger vil man likevel se at de foreslåtte tiltak ikke tar nevneverdig lengre tid.

Ingen kjenner til hva som er bærekraftige nivåer av lus i anleggene langs kysten, men sørg for at beregningene blir så gode som mulig. En oppfordring kan derfor være å bruke vinteren til å skjerpe inn og kanskje endre rutinene ved evaluering og ukentlig luseregistrering.