Perlesnormaneten er tilbake og kan true oppdrettsfisk
Perlesnormaneten er et såkalt nesledyr med neslegift som de bruker til å lamme og drepe byttedyr eller fiender. Denne neslegiften kan skade fiskens gjeller, hud og øyne, og har forårsaket fiskedød i Norge. I høst er det gjort observasjoner av Perlesnormaneten langs hele kysten, og senest forrige helg observerte NIVA store mengder av denne maneten i Øygarden utenfor Bergen.
Hvordan ser den ut?
Perlesnormaneten (Apolemia uvaria) er en svært giftig pelagisk siphonophore (en slektning av maneter). Arten er lett gjenkjennelig ved at den danner lange tråder – derav navnet perlesnormanet. Disse kan variere i lengde fra noen cm opp til flere meter. De lengste individene kan ved første øyekast faktisk minne om flytende sisaltau i sjøen.
Hvordan skader maneten fisken?
Perlesnormaneten har forårsaket dødelighet hos oppdrettslaks i Norge (fra Rogaland til Finnmark), Skottland og Irland tidligere og har i skrivende stund vært til stede igjen i alle tre land fra oktober. Perlesnormaneten er egentlig en koloni av mindre individer som kan bryte opp ved kontakt med merdene, og når disse kommer i kontakt med fisk (eller mennesker) vil det skade vevet. Skadene på fisken er mest merkbare på hud, gjeller, nese, øyne og munn. Stikket forårsaker både fysiske skader og forgiftningsskader eksempelvis hudsår, blødninger, bleke gjeller med blødninger og nekroser og de initielle skadene øker muligheten for at bakterier koloniserer vevet (spesielt Tenacibaculum sp.). Episoden som skapte problemer for oppdrettsfisk i 1997, fortsatte til desember, og eksemplarer av arten ble observert inn i februar året etter.
Hva kan oppdretter gjøre?
Gjennom det FHF finansierte prosjektet «Hvordan forebygge og håndtere episoder med skadelige alger og maneter» (2021-2023) har NIVA i samarbeid med Akvaplan-niva og NIVA Chile dybdeintervjuet oppdrettere og fiskehelsepersonell i de fremste lakseproduserende landene. De ble spurt om hvilke tiltak de hadde erfaring med og hvor godt disse fungerte. Det ingen enkelt tiltak som har vist seg å fungere når det gjelder å forhindre at maneter kommer i kontakt med fisken. Ulike tekniske løsninger er forsøkt, men graden av suksess er svært variabel og avhenger blant annet av hvilken type manet det er snakk om, hvordan den er fordelt i vannmassene, og egenskaper ved en lokalitet slik som strøm og bølgeforhold. Det er imidlertid noen tiltak som kan avhjelpe situasjonen og redusere skadeomfanget. Ett av disse er å stoppe fôring. Mange respondenter fremholdt at stopp i fôringen får fisken til å roe seg og svømme dypere i merden. Et annet avbøtende tiltak er å unngå å håndtere og trenge fisken. Fisken blir mer sårbar for maneter etter mye håndtering og tåler dårligere å bli håndtert etter eksponering.
Se også fakatark om perlesnormaneten
