Flere lovende kandidater til nye fôringredienser
Både insekter, skog og gran dras frem som eksempler på hva som kan bli fremtidens ingredienser i laksepelleten.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Førsteamanuensis Jeppe Kolding ved Universitetet i Bergen forteller til NRK at han tror oppdrettsnæringa snart vil møte veggen, om de ikke finner nye og bedre måter å produsere fôr til laksen på.
Kanalen viser så til at NIFES skriver at insekter kan omdanne forskjellige typer organisk material til næringsrike fôringredienser.
– I insekter er det en god balanse av næringsstoffer i forhold til behovet hos fisk, og insekter kan fôres på «ubrukelig» materiale som husdyrmøkk og grønnsakrester, sier Are Kvistad hos Sjømat Norge til NRK.
Prosesserte animalske proteiner (PAP), som blodmel, fjærmel eller kjøtt- og beinmel, er gode protein- og fettkilder påpekes også som alternative ingredienser i laksefôr.
Vil droppe soya
Kolding sier til NRK at han mener løsningen er å droppe soyaen og høste lenger ned i næringskjeden.
– De absolutt største biomassene i verden er nettopp plankton og krepsdyr, og dette er organismer med høyt næringsinnhold. Men dette er også nøkkelarter i havet som hele det marine økosystemet er avhengig av, og som for all annen fangst, må en høsting skje på en kontrollert og ansvarlig måte, sier Kvistad.
Sitkagran er kan ifølge NRK om få år erstatte soya og Professor Margareth Øverland ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, informerer at fôr fra skogen muligens kan tas i bruk om en ti års tid.
Det vises også til at slam og integrert multitrofisk akvakultur (IMTA) kan bidra til nye fôringredienser.
