Ringen er sluttet for Marine Harvest. Les historien bak Mowi-navnet

Det var nemlig med Mowi det hele begynte, det som har endt opp som verdens største oppdrettsselskap.

Neste år er det 50 år siden Mowi ble stiftet. Under kan du lese hva Norsk Fiskeoppdrett skrev i nr 18 1999 i forbindelse med selskapets 30-års jubileum:

I oktober 1999 er det 30 år siden AS Mowi ble stiftet. Men det er bare ett år siden at det samme navnet forsvant fra registreringsprotokollene i Brønnøysund. 

Mowi-laksen er imidlertid sprell levende. Den hadde kommet for å bli etter første stryking i oktober og november 1966 ved Tveitevågen på Askøy. Stamlaksen var fanget ved Årøy i Sogn, Mauranger i Hardanger og i Vossovassdraget.

Fra syltetøy til laks

Bak forsøkene ved Tveitevågen finner vi en syltetøyprodusent, en regnskapsfører og en markedsstrateg. I samme rekkefølge: Johan Lærum, Haakon Baardsen og Johan Ernst Mowinckel.

I 1945 hadde de dannet selskapet «Johan Lærum & Co AS» og 10 år senere hadde de om lag 90% av marmeladeproduksjonen i Norge gjennom merkeproduktet «Mor Monsen» - en «kvinne» som bare hadde fedre, også Audun Hetland som tegnet etiketten.

I tillegg produserte de eddik, og på midten av femtitallet begynte Johan Lærum å utvikle frysetørkede produkter. Nødproviant og stridsrasjoner ble nok en suksess. (Senere Compact AS)

Lyttepostene

Men Johan Lærum tenkte også på fisk. På begynnelsen av femtitallet gjør han spede forsøk med å ale opp ørret, og tenkte produktutvikling for sin egen virksomhet. Men ørreten ble en gåte. Det ble dam- og myrsmak, inntil han etter modell fra brødrene Vik på Sykkylven og kjøp av settefisk derfra, satte ørreten i sjøvann. Da opplevde han vekst, men likevel ikke god nok kvalitet.

I 1965 velger han og medarbeiderne å satse på laksen, etter god dialog med bestyreren på Akvariet i Bergen Fridtjof Wiese-Hansen, og direktøren ved Havforskningsinstituttet, Gunnar Rollefsen.

Nå ble utviklingen av oppdrettsfisk en del av forretningsvirksomheten i Johan Lærum & Co etter at de første forsøkene ble drevet i privat regi ( 1962). Støttespillere og strategiI 1968 leter Johan Lærum & Co etter støttespillere for utvikling av lakseoppdrett og får kontakt med representanter i Norsk Hydro. Høsten 1969 utløser denne kontakten noe over 2 millioner kroner fra Norsk Hydro, etter at et noe tvilende industrimiljø i Bygdøy Alle 2 likevel følte interesse for Johan Ernst Mowinckels strategidokument om industriell oppdrett av laks.

Hydro vurderte det som et mulig utviklingsprosjekt, og fikk styrets velsignelse under et møte i Paris 23. september. Hydro kunne også bidra med driftsplaner og hadde lang erfaring fra industriell tenkning.9. oktober ble Mowi stiftet i Bygdøy Alle.

Selskapet var fifty-fifty eid av Hydro og Johan Lærum & Co. Navnet på det nystartede selskapet var en honnør til Johan Ernst Mowinckel, som nå representerte energien i å utvikle prosjektet. Familien Mowinckel hadde også overtatt det meste av eierinteressene i Johan Lærum & Co etter at Johan Lærum valgte å selge seg ut av bedriften og konsentrere seg om produktutvikling.

I startfasen for Mowi var han likevel med som både rådgiver og konsulent.

Tor Mowinckel, sønnen til Johan Ernst, ble den første disponenten i AS Mowi. Denne stillingen hadde han frem til 1985 da Hydro overtok 100% av Mowi.

Pionerer og merkevare

Perioden frem til 1985 var pionerperioden. Mowi etablerte martfiskproduksjonen i «kjølper», eller sund med god gjennomstrømning av sjøvann på Sotra.

Det var mange som kom for å se på laksen i Flogøykjølpo og Veløykjølpo. I 1971 slaktet de den første laksen, 60 tonn, noe som også var 60% av den totale oppdrettsproduksjonen av atlantisk laks i Norge. Klekkeri- og smoltproduksjon ble etablert i Tveitevågen og Øyerhamn på Varaldsøy i Hardangerfjorden.

Utfordringene var mange. Industriell oppdrettsvirksomhet av laks var en ny næring. Det var ikke så mye erfaringsgrunnlag å legge i bunnen av virksomheten. De ansatte i Mowi møtte en bratt lærekurve. Hadde de visst det vi i dag vet om sykdommer, luseplager, fôr og oksygenbehov, er det mulig at historien hadde sett annerledes ut.

Men tanken på utvikling, og at de skulle få det til, drev dem fremover, og Mowi ble en kunnskapsbank for oppdrett av laks.

Prikken over i'en ble laksen som merkevare. Gjelleklipsen kledde laksen og omvendt, og Mowilaksen begynte å «vandre» over hele verden, som et kvalitetsprodukt fra Norge. Hydro Seafood.

Når Hydro i 1985 overtar 100% i Mowi, har selskapet utvidet virksomheten til Irland, Skottland og Island, og var verdens største oppdrettsbedrift på atlantisk laks. I 1986 etablerer Mowi et større smoltanlegg i Glomfjord etter at de året før har kjøpt seg inn i Frøya Edelfisk på Trøndelagskysten. Samtidig er det planer i Norsk Hydro om et bredere engasjement innenfor biomarine produkter.

Hydro Seafood blir derfor stiftet i Oslo som et holdingselskap for laksevirksomheten i 1990, og virksomheten i Mowi og de andre selskapene blir styrt derfra. I 1995 flytter Hydro Seafood kontoret til Bergen.

Det viktigste i denne perioden var likevel avviklingen av «kjølpene» og overgang til flytebur og merder. I 1987 ble det første merdanlegget etablert ved Haverøy, verdens største til da, utenfor Sotra. Det var på tide!

Kjøpene hadde blitt håpløst gammeldagse og dyre i drift. Med Hydro som eneeier, styrker Mowi sin posisjon. Hydro, tradisjonelt forankret i landbruksvirksomhet, kjente også på entusiasmen for utviklingen av havbruk, og så mulighetene. Kjerneområdene har likevel vært metall, energi, olje og gass og landbruk. Oppdrettsvirksomheten har alltid tilhørt «andre aktiviteter».

Kunnskapsbanken

På begynnelsen av 90-tallet fikk også Mowi oppleve krisen i oppdrettsnæringen. Men med Hydro som eneeier, kunne selskapet strekke seg etter nødvendige tiltak som endring av drift med brakklegging mellom generasjonene, avstand mellom produksjonsområdene, streng hygiene, adgangskontroll til anleggene, nødslakt og destruering, sykdomsforebyggende tiltak, vaksinering og tett samarbeid med forskningsmiljøer, både internt i Hydro og eksternt.

Kunnskapsbanken i Mowi og Hydro Seafood har hatt en høy avkastning. I 1994 fikk selskapet ISO sertifikatet. Bak diplomet lå det et enormt arbeid på kvalitet og atter kvalitet. Siden 1993 har ikke selskapet brukt antibakterielle midler i produksjonen. I 1994 kunne også Mowi feire 25 års jubileum med rekordresultat. EkspansjonI 1995 går Hydro Seafood tyngre inn i Frøyasystemet gjennom aksjeoppkjøp. Frøya er stort og Mowis profil og rolle som eget selskap reduseres.

Hydro Seafood overtar som det ledende selskapet i en omfattende virksomhet, og begynner arbeidet med å samle Norge, Irland og Skottland til ett rike og én bedriftskultur. Selskapet blir også engasjert på Helgelandskysten gjennom aksjer i Nova Sea og Seafarm Invest (1995), og i Rogaland gjennom aksjemajoritet i Ryfisk (1996).

Strategien til det opprinnelige Mowi var konsentrasjon på hel fisk, først rund, senere sløyet. Med Frøya og Rogaland kommer videreforedling inn i bildet i tillegg til en omfattende egg- og smoltproduksjon og matfiskproduksjon. Hydro Seafood representerer hele verdikjeden, fra stamlaks til et omfattende marked over det meste av verden!

I 1999 er det ca. 1400 mennesker som arbeider i Hydro Seafood-systemet med en total produksjonskapasitet på over 75 000 tonn.

Mot millennium

De fleste i oppdrettsnæringen er informert om at Hydro arbeider med enten å selge eller redusere sitt engasjement innenfor lakseproduksjon. Det er imidlertid ikke satt opp en fastlåst timeplan for dette arbeidet. Hydro Seafood tilhører fortsatt Hydro, og det blir ikke foretatt noe salg før dette kan gjøres på en fornuftig måte. Det er ikke hvem som helst, eller hva som helst, som får overta virksomheten.

Men foran tusenårskiftet kan det likevel være riktig å se litt bakover og tenke over hva de har fått til, gründerne i Bergen og støttespillerne i Oslo. De har skrevet et solid kapittel i oppdrettsnæringens historie, en historie som nå løftes inn i et nytt millennium, der vi i ikke bare skal leve av dyrkbar mark, men også av dyrkbart vann og dyrkbar sjø. Mowi ble ikke 30 år, og om Hydro Seafood blir det, er rimelig usikkert.

Men Mowistammen ble det!

Tiden etter

Det som i korte trekk skjer etter 1999 er at det nederlandske Marine Harvest kjøper Hydro Seafood året etter og fusjonerer med Fjord Seafood i 2005. John Fredriksen kjøper så Marine Harvest i 2006, legger det innunder Pan Fish og endrer samtidig navn på alt til Marine Harvest ASA og børsnoterer det.

I dag har selskapet ca 13 233 ansatte globalt, ca 1600 av dem i Norge, og man er representert i 25 land og eksporterer til 70 land. Omsetningen i 2017 var på ca 3,6 mrd euro (vel 34 mrd kr) og slaktet globalt ca 370 000 tonnes i 2017, hvorav 210 000 tonn i Norge. Selskapet har også startet sin egen fôrproduksjon og har stiftet eget rederi.