Voldsom vekst i norsk sjømateksport for februar måned

Hittil i år er det eksportert 430 000 tonn sjømat til en verdi av 19 milliarder kroner. Det er en nedgang i volum på 2 prosent, mens verdien har økt med 2,5 milliarder kroner, eller 15 prosent, mot samme periode i fjor.

- Til tross for økt usikkerhet i verdens sjømatmarkeder som følge av fokuset på Covid-19, øker fortsatt etterspørselen etter norsk sjømat totalt sett. Størst verdivekst var det for laks. Laks er veldig robust mot midlertidig reduksjon i etterspørselen i enkeltmarkeder. Årsaken er at laks eksporteres til over 100 markeder, blir brukt i mange forskjellige anledninger og finnes i mange produktformer, sier Tom-Jørgen Gangsø, direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd i en pressemelding.

- Eksporten av hvitfisk bidrar i høyeste grad til denne månedens vekst, og drives av både valuta og etterspørsel, fortsetter Gangsø.

Kraftig økning i eksporten av laks

Norge har eksportert 81 100 tonn laks til en verdi av 5,9 milliarder kroner i februar. Det er en økning i volum på 1 prosent, mens verdien økte med 817 millioner kroner, eller 16 prosent, sammenlignet med februar i fjor. Hittil i år er det eksportert 168 000 tonn laks til en verdi av 12,6 milliarder kroner. Det er en økning i volum på 1 prosent, mens verdien har økt med 1,9 milliarder kroner, eller 18 prosent. Gjennomsnittsprisen for fersk hel laks i februar var 68,99 kroner per kg mot 58,87 kroner per kilo i februar i fjor. Polen, Frankrike og USA var største mottakere av laks fra Norge i februar.

- Som forventet ser vi en sterk tilbakegang i eksporten av laks til Kina. I februar ble det eksportert 363 tonn laks til Kina, noe som er en tilbakegang på 83 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Selv om det er stor tilbakegang, ser vi nå en gradvis økning i volumet, sier Paul T. Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

- De siste par ukene har vi sett forsiktige steg mot økt aktivitet som vi håper vil legge grunnlaget for gradvis økt etterspørsel i food service og restauranter. Fortsatt gjelder og innføres det forsiktighetstiltak som vil legge rammer for handel og dagligliv i tiden som kommer ettersom markedet er på vei tilbake, sier Victoria Braathen, Norges sjømatråds fiskeriutsending til Kina.

- Laks som ellers ville ha gått til Kina har blitt eksportert til andre markeder. For eksempel ser vi en vekst på 22 prosent for fersk hel laks til USA, og til Taiwan har eksporten økt med 73 prosent i februar, fortsetter Aandahl.

- Vi ser en tilbakegang i volum på 14 prosent sammenlignet med februar i fjor til Italia, som er landet som er hardest rammet av Covid-19 i Europa, sier Aandahl.

Økning i eksporten av ørret

Norge har eksportert 4 900 tonn ørret til en verdi av 302 millioner kroner i februar. Volumet økte med 39 prosent, mens verdien økte med 58 millioner kroner, eller 24 prosent, sammenlignet med februar i fjor. Hittil i år er det eksportert 10 600 tonn ørret til en verdi av 653 millioner kroner. Det er en økning i volum på 41 prosent, mens verdien økte med 148 millioner kroner eller 29 prosent. Ukraina, USA og Thailand var våre største marked for ørret i februar.

- I det store bildet er det fersk norsk laks som styrer verdensmarkedsprisen for laksefisk. Sterk vekst i ørretproduksjonen har imidlertid ført til lavere pris for ørret enn for laks. I februar var prisen for hel fersk hel ørret i gjennomsnitt 8,70 lavere enn for laks, sier Paul T. Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

Opp for fersk og fryst torsk

Norge har eksportert 8 900 tonn fersk torsk inkludert skrei til en verdi av 404 millioner kroner i februar. Det er en økning i volum på 4 prosent, mens verdien økte med 47 millioner kroner, eller 13 prosent, fra februar i fjor.

Hittil i år er det eksportert 15 000 tonn fersk torsk inkludert skrei til en verdi av 729 millioner kroner. Det er en økning i volum på 13 prosent, mens verdien økte med 147 millioner kroner, eller 25 prosent. Av dette utgjør skrei 1 800 tonn, noe som er en reduksjon på 4 prosent i februar. Verdien av skreien var på 86 millioner kroner, som er på samme nivå som i fjor. Danmark, Nederland og Spania er største mottakere av fersk torsk i februar.

- Økte eksportvolumer skyldes økte fangster så langt i år, sammenlignet med året før. Som vanlig er det en betydelig volumvekst fra januar til februar, noe som også har ført til prisfall. Likevel er prisene fortsatt høyere enn februar i fjor. Den svake kronen bidrar til dette, men det er prisvekst også i euro, noe som tyder på god etterspørsel, sier Ingrid K. Pettersen, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

I februar har Norge eksportert 8 200 tonn fryst torsk til en verdi av 377 millioner kroner. Det er en økning i volum på 16 prosent, mens verdien økte med 80 millioner kroner, eller 27 prosent. Hittil i år er det eksportert 13 300 tonn fryst torsk til en verdi av 611 millioner kroner. Det er en reduksjon i volum på 21 prosent, mens verdien falt med 80 millioner kroner, eller 12 prosent. Kina, Storbritannia og Litauen er de største mottakerne av fryst torsk i februar.

- For februar ser vi positive tall for fryst torsk til Kina, så vel som uer og blåkveite. Som følge av gjeldende situasjon rapporteres det om en utvikling med mer hjemmekonsum av fryste sjømatprodukter som selges gjennom retail og e-handel. Dette gjelder også norsk torsk, som i økende grad konsumeres av kinesere, sier Victoria Braathen, Sjømatrådets fiskeriutsending til Kina.

Norges sjømatråd jobber sammen med norsk fiskeri- og havbruksnæring for å utvikle markeder for norsk sjømat gjennom markedsinnsikt, markedsutvikling, beredskap og omdømmebygging. Sjømatrådet har sitt hovedkontor i Tromsø og har utsendinger i tretten av Norges viktigste sjømatmarkeder. Sjømatnæringen selv finansierer Sjømatrådets virksomhet gjennom en lovpålagt markedsavgift. Norges sjømatråd er et statsaksjeselskap eid av Nærings- og fiskeridepartementet