Velferdskampen for husdyret uten stemme

Vi heier på fiskehelsepersonell som sier sin mening om oppdrettsfiskens dårlige livskvalitet i norske merder. Det er på tide å gi vårt viktigste husdyr bedre beskyttelse mot lidelse.

Riksrevisjonen er tydelig på at det myndighetene har gjort hittil for å sikre oppdrettsfiskens helse og velferd, ikke er tilstrekkelig. Fiskehelsepersonell i ulike deler av næring og forvaltning har lenge ropt varsku og krevd endringer. En ny havbruksmelding og dyrevelferdsmelding er på trappene. Det er på tide å legge om takten, for fiskens helse og velferd blir stadig dårligere. Det må et krafttak til for å bedre oppdrettsfiskens livskvalitet.

Ikke-medikamentell avlusing svekker laksen

Oppdrettsfisk er det mest tallrike produksjonsdyret i Norge og det dyret som blir dårligst behandlet. Laks blir utsatt for trengning, pumpet gjennom rør, spylt og utsatt for varmt vann. Det får ofte katastrofale følger for laksen. Gjennom gjentatt bruk av ikke-medikamentell avlusing basert på fysiske og termiske prosedyrer, blir slimhuden ødelagt og kan ikke lenger beskytte dyret mot angrep av sykdomsframkallende organismer. Ingen andre husdyr i Norge blir håndtert på denne måten. Likevel får utviklingen fortsette, og næring og politikere snakker om at næringen må vokse. Men på hvilket fundament skal den vokse? Millioner av døde husdyr?

Fiskehelsepersonell under press

Fiskehelsepersonell gjør en stor og viktig innsats som laksens primærhelsetjeneste. Veterinærer og fiskehelsebiologer opplever et betydelig press fra oppdrettsselskap. Deres hverdag er krevende fordi de ofte står i møte med oppdrettere som vil avluse fisk som fiskehelepersonellet vurderer ikke vil tåle behandlingen. Vi er kjent med at enkelte oppdrettere kontakter en annen fiskehelsetjeneste dersom de ikke får den risikovurderingen de «har bestilt» i forkant av en tøff avlusing. Det bli et konkurransefortrinn for fiskehelepersonell som er villige til å «tøye strikken» for å beholde jobben. Dette vil bidra til at svekket laks blir utsatt for uforsvarlig avlusing og at oppdretter skyver fiskehelsepersonell foran seg i et ansvar de burde tatt selv. 

Ingen har bedre kunnskap om fiskens helse og velferd enn fiskehelsepersonell som jobber på merdkanten. Vi må rigge systemet slik at de bruker kompetansen sin på å legge til rette for god helse og velferd hos fisken. I dagens situasjon blir de ofte en brikke i et spill om å få mest mulig produksjon. De blir stilt overfor umulige valg uten å ha nøkkelen til å løse situasjonen. 

Undergraving av fiskens lovbestemte beskyttelse

Oppdrettsselskap som har høy dødelighet over tid, viser at de ikke er i stand til å sikre dyrene sine tilfredsstillende velferd. Det er derfor underlig at de likevel kan få tildelt tillatelse til å ha enda flere dyr i sin varetekt. Denne praksisen, som omtales som «produksjonsvekst» og «økt MTB», undergraver den beskyttelsen fisken har i dyrevelferdsloven. Dette medfører at et stadig økende antall individer står i stor fare for å bli utsatt for livsvilkår som gir lidelse og død. 

Akvaveterinærenes forening har lansert slagordet “vekst gjennom velferd”. Dette stiller vi oss bak. Kun de som kan dokumentere tilfredsstillende velferd bør få vekst. Det burde være en selvfølge at dyreeiere som ikke klarer å ta godt vare på de dyrene de har ikke får tillatelse til å ha enda flere dyr. I andre dyrehold blir dyreeier pålagt å redusere eller avvikle dyreholdet sitt dersom dyrene har for dårlig velferd. Det er på høy tid at dette også blir håndhevet overfor oppdrettere som holder fisk som produksjonsdyr.

Det er en myte at dødelighet og dårlig velferd ikke lønner seg

Næringen har gått med store overskudd i mange år mens dødeligheten har holdt seg stabil og økende. Det blir gjennomført avlusinger til tross for at oppdretter er oppmerksom på at risikoen for dårlig velferd og høy dødelighet er stor. Årsaken er at det kan være store penger å tjene på å la fisken gå gjennom enda en avlusing i stedet for å slakte. Gevinsten ligger i tilveksten man får på resten av fisken, og den kan være på flere titalls millioner på en lokalitet. Økonomisk gevinst av dødelighet og dårlig velferd er en farlig driver i styrerom der risikoviljen er høy. Vi opplever ofte at “fiskevelferd” blir et fynd-ord i taler og dokumenter uten at det har et reelt innhold. 

Mattilsynet må få lov til å bruke sitt handlingsrom

Vi som jobber i Mattilsynet, ser at det finnes vesentlige forbedringspunkter også knyttet til Mattilsynets oppfølging av næringen. Vi er enige med Åkerblå i at vi i større grad må ta i bruk hjemlene som finnes i regelverket til å trekke tilbake godkjenningen av lokaliteter med kronisk dårlig fiskevelferd. 

Mattilsynet har de siste to årene hatt en tydelig og systematisk oppfølging av hendelser og situasjoner som medfører dårlig fiskevelferd. Dette innebærer både flere vedtak om avslutning av produksjon og overtredelsesgebyr for brudd på viktige bestemmelser i dyrevelferdsregelverket. Vi opplever imidlertid Mattilsynet blir motarbeidet av sterke næringsinteresser når vi prøver å bruke vårt forvaltningsmessige handlingsrom for å fremme fiskevelferd.

Det er på tide at Norge setter standarden for hva som er god nok velferd for oppdrettsfisk. Mattilsynet har god kompetanse på området og har fått samfunnets tillit til å forvalte dyrevelferdsloven. For flere av produksjonsdyrene på land finnes det egne forskrifter som setter standarden for hvordan velferden skal sikres. Kanskje er tiden inne for å lage slike standarder også for fisk. Det er nok festtaler, nå må det handling til!

Endelig politisk handlekraft?

Vår nye fiskeriminister og statssekretær har vært tydelige i sine forventninger til næringen. Vi forventer at dette blir omsatt i handling som gir resultater. Vi kan ikke som nasjon forsvare at 100 millioner settefisk og matfisk dør hvert år fordi laksen er den «nye olja». Fisk er levede dyr, la oss begynne å behandle den slik og ha en realpolitikk som fremmer velferd og helse hos vårt viktigste husdyr.