Foreslår kombinasjon av metoder for merking av oppdrettslaks
Ny evaluering fra et FHF-prosjekt, foreslår blant annet en kombinasjon av flere metoder for best mulig merking og sporing av laks.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Rambøll Norge har vært prosjektleder, og har satt sammen en sluttrapport som kan være et viktig skritt på veien for optimal merking i havbruksnæringen.
Formålene med prosjektet var å frikjenne en aktør for allmennhetens mistanke etter rømming, å finne en ordning som skiller rømt oppdrettslaks fra villaks i elv og som sporer rømt fisk tilbake til ansvarlig bedrift så man således ved etterforskning av en hendelse, vil kunne identifisere lekkasjepunktet.
Foreslår ikke ytre merking
Ved gjennomgang av litteratur, søk på internett og utstrakt kontakt med relevante personer innenfor forskningsmiljø og næring, identifiserte de de åtte mest relevante metodene og evaluerte disse. En ting de er svært klare på er at de ikke anbefaler et ytre merke, heller ikke fettfinneklipping. Noe av det som foreslås er en kombinasjon av tre tilgjengelige metoder.
- Vi foreslår å kombinere de tre metodene; - Klassisk visuell skjellanalyse: Av all fanget/funnet fisk i elv eller sjø. - DNA foreldre-avkom genotyping: Av all distribuert rogn til oppdrett. - Grunnstoffanalyse i skjell: Bare ved mistanke, når sporing skal gjennomføres, skriver Rambøll.
I tillegg foreslår de at næringen bør gå sammen om å utvikle en organisastorisk enhet som leder arbeidet.
- Rapporten vil garantert bli gjenstand for både vurderinger og diskusjoner i næringen, og vil være et viktig bidrag mot et stort mål, konkluderer FHF om resultatene.
Informasjon om prosjektet, sluttrapporten og en presentasjon finner du her.