Mikroplastutslipp fra fôrslanger kan være som fra én kunstgressbane

Naturvernforbundet sine estimater tilsier at over 300 tonn mikroplast slippes ut av oppdrettsnæringen gjennom slitasje av fôrrør.

Derimot viser "Worst case-beregningene" Brødrene Dahl og Skretting har gjort, at drøye 6 tonn mikroplast slippes ut årlig. Da har de lagt til grunn 800 anlegg, som hver har 7 fôringsrør, som slites i 6 svinger over en lengde på 2 meter per sving. Materialtap per meter i regnestykket er hentet fra Naturvernforbundets funn og er satt til 0,10 kg/meter/år der en slange er slitt.

• Les også om hva havbruksnæringen vet om utslipp av mikroplast fra fôrslanger

- Reelt sett er det typisk 2-3 punkter per rør som er utsatt for slitasje over en lengde på 0,3 til 2 meter pr punkt. Dette er som sagt et teoretisk «worst case» scenario der retningslinjene for bruk av fôringsrør ikke følges, slik at det oppnås maksimal rørslitasje på alle teoretiske slitasjepunkter på alle fôringsrør i hele landet. Dette er selvfølgelig ikke realistisk, sier direktør havbruk i Brødrene Dahl, Anders Kallerud til Kyst.no.

Men hva får man av verdier om man i stedet bruker de mer gjennomsnittlige forutsetningene i stedet for å legge seg på worst case:

Setter man antall lokaliteter til de 572 som Fiskeridirektoratet har som gjennomsnitt for antall i drift til en hver tid i 2017, og man bruker 3 svinger, får man at slitasjen av plast er på 2,4 tonn i året fra samtlige norske oppdrettsanlegg.

2,4 tonn er i så fall 135 ganger mindre enn beregningene til Naturvernforbundet på 325 tonn. Det er også mindre enn det konsulentselskapet COWI på oppdrag for Miljødirektoratet anslår at tapes fra én eneste kunstgressbane i året, nemlig 3-5 tonn. Og kunstgressbaner er det over 15oo av i Norge i dag. Det sier noe om dimensjonene.

- Kan være enda større utslipp

Silje Ask Lundberg, som er leder av Naturvernforbundet forteller de har fått  svært mye tilbakemelding på saken, også fra folk som jobber i næringa.

- Her blir vi fortalt at situasjonen kan vært verre enn det vi har forespeilet. I våre beregninger har vi lagt til grunn at rørene holder i 5 år, men vi har fått tilbakemelding på at dette ikke stemmer, og at de skiftes langt hyppigere fordi slitasjen blir så stor at det går hull på rørene. Vi har fått vite at enkelte steder blir rørene skiftet etter under 6 måneder, sier hun.

Hun understreker at Naturvernfrbundets utregning er et grovt estimat, basert på Arnold Jensens veiing av kasserte fôrslanger som han fant i Maursund.

- Det er mulig tallet er både høyere og lavere enn det vi har anslått. Men det viser uansett at dette er et stort problem, som det må være langt større fokus på, både fra miljømyndighetene og fra næringa selv. At man bidrar med flere tonn mikroplast til havet, uten noen form for utslippstillatelse, er ikke akseptabelt, sier hun.

Les også: Dette vet man om mikroplast i sjø og fisk

Hun mener også det er lite sannsynlig at fôrslangene kun slites i svinger og koblinger.

- Rørene som Arnold Jensen fant var rette og hadde en tydelig slitasje, spesielt på den ene siden, som på det tynneste var ca 1 mm tykk. Det viser at mange millimeter med mikroplast er slitt bort i rette rør, sier hun.

Vil mikroplast-teste laksen

At mikroplasten i tillegg slippes ut i direkte produksjon av mat, mener Lundberg er et moment som gjør denne saken svært bekymringsfull.

- Vi frykter jo at denne mikroplasten setter seg på fôret, og at det da går direkte videre til laksen. Derfor er det også naturlig at man nå foretar mikroplast-test av laksen, for å undersøke om, og i så fall i hvor stor skala, denne mikroplasten går videre i økosystemet. Hvordan mikroplast påvirker mennesker, er noe vi vet alt for lite om.

Hun legger til at de  jobber med å minimere plastforbruket, og plastutslippene i en rekke sektorer.

- Grunnen til at vi avdekket utslippene fra disse plastrørene er etter tips fra en av våre tillitsvalgte i Nord-Norge som kom over rørene. Men det er ingen grunn til å tro at dette kun er et problem i oppdrettsnæringa. Vi frykter jo at det hver dag skjer utslipp av mikroplast fra en rekke næringer og sektorer, og det er derfor det trengs en storstilt kartlegging som undersøker nettopp dette. Men når vi nå har avdekket at dette er et problem i oppdrettsnæringa, er det på tide vi får gjort noe med problemet, sier hun.