Nok en utfordrende sesong med sår

Til Kyst.no forteller selskapet at havbruksnæringen legger bak seg nok en utfordrende sesong med tanke på sår.

– Vår sårdiagnostikk blir hovedsakelig utført ved hjelp av bakteriologiske analyser, men også PCR benyttes for å gi prøvesvar med høyere oppløsning, forklarer Bjørn Ellingsen i Pharmaq Analytiq.

Diagnostikken denne vinteren preges i stor grad av tilsvarende funn som fra tidligere år. De fleste av de innsendte sakene domineres av funn med ulike varianter med M. viscosa, med innblanding av bakterier som Tenacibaculum sp., Aliivibrio wodanis, samt andre Aliivibrio- og Vibrio-arter. Av disse er man usikre på i hvor stor grad Aliivibrio- og Vibrio-artene kan forårsake sykdom og sår, men disse er ofte til stede i prøver fra sårfisk. 

– Tenacibaculum-infeksjoner er oftest mest fremtredende rett etter utsett, men man finner også disse bakteriene i de samme prøvene hvor man mistenker infeksjon med M. viscosa. Det komplekse bildet gjør sårdiagnostikken utfordrende, og vi vet enda for lite om betydningen til de ulike bakterieartene i tilfeller hvor vi ser blandingskultur fra fiskegrupper med sårutfordringer, forteller Ellingsen.

218 saker med isolert M.viscosa

Mengden innsendt materiale til PHARMAQ Analytiq fra sårfisk holder seg stabil sett mot foregående år. Ser vi på påvisninger av M. viscosa starter de fra sent november og øker frem til februar, hvor vi ser en topp med 58 ulike saker. Det er deretter en avtakende trend frem til slutten av april – starten av mai. 

– Totalt har vi registrert 218 saker hvor det ble isolert M. viscosa fra november 23 – mai 24 (figur 1). En sak er definert som alt materiale som blir sendt inn fra en lokalitet med samme prøvetakingsdato, forklarer han.

Hos PHARMAQ Analytiq blir funn av M. viscosa subtypet til klassisk, klassisk ikke-viskøs eller variante isolater. Til sammenlikning benytter Veterinærinstituttet (VI) MLVA-analyse (Multiple Loci VNTR Analysis) for å kartlegge slektskap mellom isolater. Ved hjelp av MLVA-analysen har man sett at det forekommer minst tre laksespesifikke stammer (kalt klonal komplekser) av M. viscosa. I Norge har man ifølge Veterinærinstituttet de siste årene hovedsakelig funnet to av disse tre stammene, og disse kalles klonal kompleks 1 (KK1) og klonal kompleks 3 (KK3). I de fleste tilfellene vil klassiske M.viscosa-isolater (både viskøse og ikke-viskøse) tilhøre KK1, mens variante isolater fra laks tilhører KK3. Likevel vil man ikke kunne bestemme hvilket klonal kompleks et isolat tilhører uten å kjøre MLVA-analyse.

Denne vinteren sier Ellingsen de ser en overvekt av funn av klassiske ikke-viskøse isolater (KK1) med totalt 169 påvisninger. Det ble også funnet variante isolater (KK3) i 107 av sakene, mens kun 2 av sakene ble diagnostisert med klassiske isolater. 

– 18 saker er ekskludert fra datasettet da det ikke var mulig å skille om isolatene var klassiske eller klassiske ikke-viskøse. Ofte ser man at klassiske ikke-viskøse isolater og variante isolater kan bli isolert fra samme fisk eller at man finner begge typene i samme anlegg på samme tid. Fra tallmaterialet ser vi at 35 % av sakene hadde blandingskulturer. Enten i samme fisk eller at ulike fisk fra samme sak hadde ulike varianter av M. viscosa. 

M. Viscosa dominerer

I årets vintersesong fikk Pharmaq Analytiq tilsendt flest sårassosierte saker fra de sørligste produksjonsområdene (PO 1-4). Fra disse områdene har de isolert M. viscosa fra totalt 120 saker. 

– Vi ser at det er de klassiske ikke-viskøse isolatene som har dominert sykdomsbildet (figur 2), samtidig som det i 25 % av sakene ble funnet flere ulike typer av M. viscosa. Fra produksjonsområdene i Midt-Norge (PO 5-7) mottok vi 34 saker med funn av M. viscosa. Her hadde vi omtrent like mange saker med funn av klassiske ikke-viskøse isolater og variante isolater. I Midt-Norge så vi en større andel (35 %) av saker med ulike typer av M. viscosa, sammenliknet med region Sør. Fra Nord-Norge (PO 8-13) så vi en relativt lik tendens som for Midt-Norge. 

Av de totalt 56 sakene hvor de påviste M. viscosa, var det henholdsvis 44 saker med klassiske ikke-viskøse isolater og 39 saker med variante isolater. Det var også 1 tilfelle med et klassisk viskøst isolat. Her var andelen av saker med funn av flere typer M. viscosa på 50 %. 

– Basert på funn fra innsendt materiell til PHARMAQ Analytiq denne vinteren er det i all hovedsak funn av M. viscosa som dominerer i prøver fra sårfisk. Likevel ser vi saker med kun Tenacibaculum sp., hvor det er Tenacibaculum finnmarkense som dominerer, fra desember til april. De fleste av disse sakene kommer enten fra nyutsatt smolt eller fra utstryk fra sår etter ulike hudskader (maneter, håndtering o.l.).