Skjerper kravene for å hindre rømning av oppdrettsfisk
Nærings- og fiskeridepartementet melder i en pressemelding at nye krav til rømningssikkerhet kommer til å tre i kraft fra 2023.
Fra 2023 kommer det nye krav til rømningssikker utforming og drift av oppdrettsanlegg. Reglene gir oppdretterne større mulighet til å utvikle og ta i bruk ny og bærekraftig teknologi som også ivaretar rømningssikkerheten. Det skriver nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding.
- Vi har nå fastsatt et revidert regelverk som øker sikkerheten mot rømning av fisk på oppdrettsanleggene samtidig som det gir næringen mer fleksibilitet, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.
NYTEK 23-forskriften erstatter NYTEK-forskriften fra 2012 og er oppdatert på noen viktige områder. Reglene skal bidra til å forebygge rømning av oppdrettsfisk gjennom å sikre forsvarlig teknisk standard på anleggene.
- NYTEK 23 er et teknologinøytralt regelverk. Den legger bedre til rette for valgfrihet, utvikling og innovasjon enn dagens regelverk. Jeg tror at det vil komme både næringa og villaksen til nytte, sier Skjæran
Skjerper kravene til rømningssikkerheten
Kravene til rømningssikkerhet på oppdrettsanleggene er skjerpet i den nye forskriften. Regelverket inneholder nå nye og overordnede krav om hvordan prosjektering, bruk og vedlikehold skal ivareta rømningssikkerheten.
- Rømning har de siste årene hovedsakelig skjedd i forbindelse med arbeidsoperasjoner og selve driften. Derfor skjerper vi også kravene til utstyr som brukes i sammenhenger der fisk har rømt, sier fiskeriministeren.
Teknologinøytralt regelverk legger til rette for innovasjon
Teknologinøytralitet er et viktig prinsipp i den nye NYTEK-forskriften. Det betyr at kravene er formulert slik at oppdretterne står friere til å velge hvordan de ønsker oppfylle dem, så lenge løsningene er dokumenterbart like gode som, eller bedre enn dagens standarder.
- Næringa er i stadig utvikling. Det er helt avgjørende at regelverket ikke står i veien for å utvikle nye og bedre løsninger. Bedre vilkår for nyskaping og videreutvikling kan bidra til enda bedre rømningssikkerhet på sikt, sier fiskeri- og havministeren.
Flere må ta mer ansvar
Flere av de som er involvert i arbeidet med å utforme og drifte oppdrettsanlegg får mer ansvar i det nye regelverket.
Aktørene i næringa skal kunne dokumentere at de oppfyller forskriftens krav. Konsekvensene av å ikke følge regelverket er også blitt større. Det nye regelverket åpner nemlig for at det kan ilegges overtredelsesgebyr ved brudd på forskriften i flere tilfeller enn tidligere.
- Det beste ville selvfølgelig være om det aldri var behov for å ilegge gebyr, men hvis det først avdekkes alvorlige brudd på regelverket som kan føre til at fisk rømmer, er det viktig at forvaltningen har mulighet til å reagere, sier Skjæran.
