Nedlagt flyplass kan bli Nord-Norges lakseterminal

I flere år har Sintef Nord sett etter måter å øke verdiskapningen i Nord-Norge på. I andre fase av prosjektet "Ny Industri i Nord", har forskerne identifisert ni spesifikke prosjekter.  Ett av de er å bygge et enormt slakteri på tomten til Narvik lufthavn. Nå har de jobbet internt, samt har søkt støtteordninger, og nå gjenstår det å skaffe investorer.

- Vi trenger investorer fra store selskap. Med bakgrunn i besparelser i både kostnader og tid som det her vil være snakk om, vil interessen være der, sier Jørn Eldby i Sintef Nord, som har ansvaret for prosjektet.

Stor skala

Målet er i følge direktøren, først å dekke det fremtidige behovet for slaktekapasitet etterhvert som produksjonen langs kysten øker, og at byggingen av et nytt slakteri lokalisert i Narvikregionen starter i løpet av de nærmeste fem årene.

- Vi regner med at første fase med produksjonskapasitet vil være på 150 000 tonn og ha et investeringsbehov som vil overstige 500 millioner kroner. Vi legger opp til at det vil være plass til å bygge ut for en fremtidig produksjon på over et halvt million tonn, hvis markedet skulle tilsi dette.

Prosjektet kan føre til store ringvirkninger, og nye arbeidsplasser i området ifølge Eldby.

- Basert på høy grad av automatisering i prosessen, regner vi i første fase med at rundt 200 ansatte vil være tilknyttet slakteriet. I tillegg forventer vi et betydelig antall ansatte i leverandørindustrien og brønnbåttrafikken.

- For å nå et «break-even» nivå må slakteriet ha minst samme størrelse som slakteriet på Frøya, og kapasiteten må raskt kunne øke til maksimal produksjon, opplyser han.

Gunstig plassering

Forslaget fra Sintef er å få all produksjonen i store deler av Nord-Norge over på sjø og jernbane. Fra merd og direkte frem til kundene på kontinentet. Ideen er å transportere fisken i brønnbåter fra merdene og til et slakteri der den gamle Narvik lufthavn står nå, for så å bli pakket ferdig til kunde og sendt med jernbane, direkte til kontinentet.

- I dag går det 18 tog fra Oslo til Narvik per uke, der mye av returkapasiteten benyttes til transport av laks. For å sikre en god retningsbalanse og lave priser også i fremtiden, må det arbeides videre med økt transport i nordlig retning.

Forskeren forklarer videre at den forventede økningen i produksjon av laks, vil sprenge et allerede overbelastet veinett.

- Løsningen med sjøtransport til et slakteri lokalisert ved jernbanen i Narvik vil redusere behovet for investeringer og vedlikehold av veier, samtidig som ulykkesrisikoen også reduseres på veiene i nord.

- Folk vet at når man skal vokse opp mot fem ganger dagens næring kan ikke mesteparten av transporten gå på veien.

Forskeren mener det i tillegg bør legges til rette for transport via sjøveien parallelt med jernbanen.

- Det går å kombinere jernbane og sjøtransport, slik at man får mest mulig bort fra vei. Man må ikke så mye lenger inn med brønnbåter og for jernbane som mange tror.

- En million tonn

Ifølge Eldby går allerede cirka 200 000 tonn laks over Narvik på jernbane.

- Det er rundt 40 prosent av all nordnorsk produksjon. Og skal vi ha vekst i næringen og fortsette med samme prosent per transport så blir tallene store, sier sivilingeniøren og understreker at prosjektet blir dimensjonert nettopp for det.

- Det bør legges til rette for at minst en million tonn skal gå over Ofotbanen og gjennom Sverige i fremtiden, legger han til. 

I Nord-Norge finnes det to jernbaneforbindelser, Nordlandsbanen fra Trondheim til Bodø og Ofotbanen som går fra Kiruna i Nord-Sverige til Narvik.

Utenom malmtransport fra Sverige, er det mest fisk som går sørover og forbruksvarer som går nordover med Ofotbanen, ifølge prosjektlederen. Begge jernbaneforbindelsen har i dag enkeltspor og det er relativt langt mellom krysningspunkt, derfor har forbindelsen en begrenset kapasitet, men det vil det forhåpentligvis gjøres noe med.

- Nå er det snakk om at det skal utbygges til dobbeltspor langs strekningen, som betyr dobbel kapasitet. Samlede kostnader for et dobbelsport er beregnet til 10 milliarder, og behovet for økt kapasitet har så langt blitt finansiert løpende, informerer han.