Nå vokser oppdrettstorsken vesentlig bedre

Anne Helena Kettunen i Nofima la på konferansen Sats marint frem hvordan nasjonalt avlsprogram for torsk gjennom fire-fem generasjoner har klart å forbedre tilveksten, samtidig som man har bevart genetisk mangfold i avlskjernen.

Det nasjonale avlsprogrammet for torsk ble startet 2002. Vill torsk ble samlet fra ulike lokaliteter langs norskekysten for å sikre et bredt genetisk materiale som grunnlag for et avlsprogram.

I hhv 2003, 2004 og 2005 ble de første fiskene av foreldregenerasjonen satt inn.

Seleksjonen har hovedsakelig vært basert på økt slaktevekt (rund) ved 2+ alder, det vil si tredje høst. I tillegg til tilvekst, har familiemateriale blitt brukt for å kartlegge arvbarhet for blant annet sykdomsresistens mot vibriose og nodavirus.

Det siste årsklassen, produsert i 2019, er femte generasjon selektert avlstorsk.  

Nesten ett kilo mer

Kettunen mener et vellykket avlsprogram er avhengig av å balansere genetisk framgang mot begrenset økning av slektskap i en lukket avlspopulasjon. Hun forteller at det er svært gledelig at man har klart å dokumentere god genetisk framgang igjennom a avlsprogrammet fra de første fiskene ble satt inn til fjerdegenrasjon ble slaktet i 2016.

- Genetisk forbedring i rundvekt fra villfisk til fjerde generasjon av selektert torsk er på 950 gram, fastslår Nofima-forskeren.

Det betyr at om man setter en villfisk og en fjerdegenerasjonsfisk (F3) inn i produksjon av de samme betingelsene vil oppdrettstorsken nå en slaktevekt etter ca 2,5 år fra klekking (ca 22 mnd i sjøen) på ca 4 kg, mens villfisken kun er 3 kg.

Unngå innavl

Innavl vil alltid akkumulere i en lukket populasjon. På lang sikt mener Kettunen det er meget viktig å kontrollere for sterk økning i slektskap i avlspopulasjonen, for å sikre at vi kan selektere for genetisk forbedring i flere viktige egenskaper.

- Også for egenskaper som ikke nødvendigvis er aktuelle i dag. I det nasjonale avlsprogrammet er genetisk framgang og økning av slektskap balansert ved bruk av metoden «optimalt-bidrag-seleksjon» (OCS, Optimal contribution selection). Seleksjons- og paringsstrategien og praktiske løsninger ved familieproduksjonen i det nasjonale avlsprogrammet, har gjort at vi har lyktes med å holde slektskap mellom individer på lavt nivå. I de siste tre generasjonene har slektskap vært 2 %, fortalte hun under Sats Marint-konferansen.

Fremskynde genetisk framgang

I framtiden mener hun det er viktig å satse på utvikling og bruk av genomiske verktøy i avl av torsk.

- Eventuell oppdagelse av genetiske markører eller gener som direkte koder for ønskede egenskaper, vil begge fremskynde genetisk framgang og gjøre seleksjonen mer presis. Viktige egenskaper i framtidens torskeavl er tidlig kjønnsmodning og resistens mot francisellose, forteller hun avslutningsvis.