Kommentar: Skadelig og uredelig fra Naturvernforbundet

Naturvernforbundet har sagt de skal fokusere mer på oppdrett. Innlegget de hadde i Dagbladet på tirsdag kalt «Laks er den nye palmeoljen», er tydelig en del av den strategien. Det lover ikke godt.

Innlegget inneholder en del konkrete påstander som det kan være interessant å se litt nærmere på.

La oss ta det punkt for punkt:

«Mens produksjon av palmeoljen står for massiv ødeleggelse av regnskogen i Indonesia, er oppdrettslaksen i ferd med å ødelegge en av våre store skatter; de norske fjordene.

Mener virkelig Naturvernforbundet at produksjon av laks i Norge medfører ødeleggelse av fjordene våre på linje med de områdene der regnskogen hugges ned og erstattes av monokultur? Alvorlig talt. Dette har de null faglig dekning for. Heller ikke logisk. Et oppdrettsanlegg beliggende på en strømmessig dårlig lokalitet, kan kanskje få bygget opp et lag med sediment under seg, men hvor stor del av det totalt sjø/kyst/fjord-areal utgjør det? Man kan i stedet sammenligne det med det arealet bonden bruker til sin møkkakjeller. I motsetning til bondens støpte areal, hvis skjebne er forseglet for overskuelig fremtid, vil området under merden restituere seg i løpet av måneder, når produksjonen tas ned eller lokaliteten brakklegges. Og miljøet under merden overvåkes jo hele tiden for at det ikke skal bli slik. Under de fleste anlegg er det heller ikke det. Så dette faller totalt på egen urimelighet.

All seriøs forskning konkludere også med at overgjødsling ikke er et reelt problem, selv ikke i oppdrettsintensive fjorder som Hardangerfjorden.

I praksis er fjordsystemene rimelig upåvirket av oppdrett, om man bare gidder løfter blikket litt. Å sammenligne med regnskogødeleggelse er derfor hinsides alle proporsjoner.

Hadde man nå snakket om kornåkrene og gressmarkene på land. Da hadde sammenligningen vært mer reell. Eneste forskjell er at den nyryddingen skjedde for hundrevis av år siden.

• Jeg har bedt om at Naturvernforbundet konkretiserer påstanden om massiv ødeleggelse, gjerne sett i parallell og perspektiv til regnskogsødeleggelse i forbindelse med rydding av land til palmeoljedyrking? Har så langt ikke fått svar.

«Rømming, lus og forurensing er den nye normalen i oppdrettsnæringen.»

Vel, fra 2001 til 2007 rømte det 558 tusen laks i snitt i året. Fra 2008 til i dag er snittet 228 tusen. Så langt i år er det registrert 128 tusen – på vei til det tredje beste året etter registreringen begynte.

• Jeg har bedt om at Naturvernforbundet utdype hvordan rømming har blitt den «nye normalen»? Har så langt ikke fått svar.

Så langt i år er det gjennomsnittlige nivået av kjønnsmodne hunnlus 0,16 per fisk. Siden 2002 har det kun vært ett år med lavere gjennomsnitt lus, og det var i 2013.

Fra overvåkningsstudiene av utvandrende laks, tyder alt på at det meste av smolten kom seg greit ut. Det har den tydeligvis gjort i årene før og, fordi fisket etter laks har nå vært rimelig greit de siste årene, inkludert i år.

• Jeg har bedt om at Naturvernforbundet utdype hvordan de mener at lus har blitt den «nye normalen»? Har så langt ikke fått svar.

For eksempel er sjøørreten flere steder i Norge så full av lus at den står i fare for å forsvinne. Det samme gjelder villaksen

• Jeg har bedt om at Naturvernforbundet fortelle hvilke steder står sjøørreten i fare for å forsvinne på grunn av lus? Jeg har også bedt dem kommentere uttalelsene fra Anders Lamberg – som er en av dem som har best oppdatert kunnskap om sjøørreten status i Norge. Hans påstand er at det bare er tull at sjøørreten er i ferd med å forsvinne. Tar han feil? Har ennå ikke fått svar.
• Jeg har også bedt Naturvernforbundet fortelle hvor er det laksen er i ferd med å forsvinne på grunn av lus? Har ennå ikke fått svar.

«Seien sliter også. Seien er en stimfisk som egentlig gjør lange vandringer. Ikke nå lenger. Et overvåkingsprogram i Rogaland, Ryfylkeprosjektet, viser at seien nå står stille og beiter under oppdrettsanleggene.»

I rapporten fra merkeforsøkene i Ryfylkeprosjektet derimot, skrev forfatterne at et år etter merking "var 18 % framleis til stades" , m.a.o. 72 % hadde dratt. Det står videre at "Dei som vandra ut har derimot blitt fanga i dei same områda som tidlegare".

En av rapportforfatterne, Håkon Otterå, sier på direkte spørsmål at «Vi spekulerte også i om dette førte til at seien vandra seinare ut enn tidlegare år, og at ein større del av seien vart stasjonær. Dataene antydar dette, men det er svært vanskelig å påvisa noko slikt sikkert, bl.a. fordi det er mange ting som endrar seg over tid.»

Ser man på ICES sin kvoteanbefalingene for sei i Nordsjøen er det ikke mye dramatikk å spore der. De har de siste årene vært en liten nedgang i kvoten, men ettersom ICES anbefaler at det kan fiskes 75 000 tonn sei i Nordsjøen neste år, som er 300 tonn mer enn i år og 84 prosent av den gjennomsnittlige kvoterådene de siste fem foregående år, så er de neppe veldig bekymret. Fiskebestander svinger naturlig langt mer enn dette, uten at man karakteriserer det som at de sliter.

• Jeg har spurt Naturvernforbundet om dataene over fra rapporten virkelig er forenelig med påstanden om at seien ikke vandrer lengre. Har så langt ikke fått svar.

Mer om sei:

«Her sluker den i seg avfall fra anlegget. En sei full av kraftfôr er så slapp i kjøttet og av så dårlig kvalitet at den verken kan spises eller selges.»

Her på kyst skrev vi nylig om et forsøk som konkluderte med at : Pelletsei smaker bedre enn sei som ikke har spist pellet

• Jeg har spurt Naturvernforbundet om hva de tenker om dette forsøket som ble utført av Nina, der også profesjonelle smaksdommere deltok. Jeg har så langt ikke fått svar.

Det kan vel heller ikke være så ille at den seien som fanges nær oppdrettsanlegg, har mindre miljøgifter enn torskefisk som er fanget langt unna. "Det kan virke som om oppdrettsanleggene fungerer som avgiftningsstasjoner for fisken", sa Geir Lasse Taranger fra Havforskningsinstituttet da vi skrev om dette tidligere.

Videre i innlegget avslører Naturvernforbundet Rogaland sitt virkelig sanne jeg, når de skriver at:

«Den gode nyheten er at ødeleggelsene oppdrettsnæringen som står bak blir mer og mer kjent - både i Norge og utlandet. Omdømmet raser.»

Fine greier, jo mer drit man kan få spredd om næringen, jo bedre. Det er det viktigste.

Bjørn Erik Stabell, som er markedssjef for laks i Sjømatrådet får jevnlig utført omdømmemålinger:

Når det gjelder den konkrete påstanden ift omdømme så er det ikke et bilde vi kjenner igjen i våre undersøkelser som gjennomføres av TNS Gallup. Vi har målt omdømmet både i 2014 og i 2015 og trenden er i sum mer positiv enn negativ. Med det mener jeg at scoren til laks øker i flere markeder enn den reduseres fra 2014 til 2015. Bildet vi ser er derimot det motsatte, posisjonen målt i preferanse til norsk laks globalt har aldri vært sterkere.

Når det gjelder enkeltmarkeder er det ingen av de markedene vi måler i hvor omdømmet raser. Vi har noen enkeltmarkeder hvor det har vært en liten reduksjon, men det er innenfor en variasjon som vi kan forvente oss i undersøkelser som blir tatt på ulike tidspunkt.

Kronikken nevner også det norske markedet spesielt. Her viser våre tall et stabilt godt omdømme. Imidlertid er vi klare over at mange konsumenter tror at oppdrettslaks inneholder mye antibiotika. Dette er en myte det har vært vanskelig å få gjort noe med, og i den forbindelse har nok lanseringen Gladlaks bidratt positivt til å synliggjøre at det ikke er tilfelle.

Sier altså Stabell.

En annen måte å måle omdømme på indirekte, er å se på etterspørsel og prisutvikling. Forwardprisene hos Fish Pool for 2016 og 2017 er over dagens.

Så lever vi virkelig i samme verden?

• Jeg har bedt Naturvernforbundet fortelle hvor det er omdømmet raser. Det kan jo være nyttig kunnskap for eksempel for Sjømatrådet å få vite. Jeg har også bedt om å få forklart sammenhengen mellom at omdømmet altså etter sigende raser, men at etterspørselen etter laks øker. Har så langt ikke fått svar.

Nå er det oppdrettslaksens tur. Med veksten som er foreslått, vil miljøødeleggelsene bli enorme. Norske forbrukere har tidligere vist at de ikke ønsker mat som ødelegger miljøet. Derfor blir laks den nye palmeoljen

Folk tutes ørene fulle med frykt i alle slags sammenhenger. Havene tømmes, kloden koker, russerne kommer og Ebola er en stor trussel - også for deg og meg.

Det er visst et gjennomgående trekk med oss mennesker at vi tross fornuft, hører litt ekstra på de som selger "Den Store Fare". Sånn er vi nok bare.

Derfor påhviler det et ekstra ansvar til organisasjoner som Naturvernforbundet til å holde hodet kaldt og ikke smøre så tjukt på at du ikke lengre en gang ser brødskiven du smører på.

Kronikken om palmeoljen er i mine øyne samfunnsskadelig. I alle fall har den et slikt potensial. Hva om folk både her hjemme og ute i verden hører på denne elendighetsbeskrivelsen, og begynner å velge bort den mest råvareeffektive animalske proteinproduksjonen? Da velger de også bort den animalske proteinproduksjonsformen som ikke er mest, men antagelig minst belastende for totalmiljøet. Da gjør man miljøet en bjørnetjeneste. Om folk hører på Naturvernforbundet vil viktige arbeidsplasser både i distriktene og sentralt rammes. Og norsk nasjonaløkonomi vil rammes, ettersom eksport av laks og ørret gir store eksportinntekter for Norge. Derfor er dette alvorlig og uetisk.

Mitt råd til Naturvernforbundet er å løfte blikket en smule, bort fra slammet  man finner under noen få enkeltanlegg. Se hva som egentlig skjer i den store sammenhengen som følge av lakseoppdrett. Raseres virkelig havet? Sett det i litt perspektiv.

Lakseoppdrett produserer mer enn en million tonn mat i året. Selvsagt skjer ikke det uten fotavtrykk. Det gjør absolutt alt vi foretar oss. Selv biodynamisk dyrking av gulrøtter har fotavtrykk - ganske markerte egentlig. I den store sammenhengen, er laksenæringens påvirkning på livet i havet minimal, og hinsides det som påstås i artikkelen.

Det eneste rette i når man ser på matproduksjon i et globalt perspektiv vil være å redusere landdyrproduksjon og øke fiskeoppdrett. Derfor er det helt rett å også la lakseoppdrett vokse betydelig på sikt. Men selvsagt må det skje innen forsvarlige rammer.

Jeg har egentlig lyst å si skam dere Naturvernforbundet Rogaland, men nøyer meg med: Skjerp dere!