Klyngesamarbeid har bidratt med råd til ny nasjonal strategi for bionæringer
Hva må til for å utnytte bioressursene i norsk industri på en mer sirkulær måte? Dette har et stort antall aktører fra sjømatnæringen og andre bionæringer bidratt med å svare på i en nylig levert rapport til Regjeringen. Nå er de anbefalte tiltakene offentliggjort.
Gjennom samarbeidsprosjektet Land møter hav, har de fire nasjonale næringsklyngene NCE Seafood Innovation, NCE Heidner Biocluster, NCE Blue Legasea og Biotech North, vært blant dem som har bidratt i rapporten.
- Vi er fornøyde med at vårt "klynge-til-klynge"-samarbeid bidrar til utviklingen av den nasjonale strategien for bionæringene, forteller Nina Stangeland, administrerende direktør i NCE Seafood Innovation.
I rapporten pekes det på at nettopp slike koordinerte og strategiske samarbeid er en av hovedforutsetningene for å øke tempoet innenfor ressursutnyttelse i bionæringene.
Peker på tre hovedforutsetninger for å lykkes
Det er BioDigSirk, administrert av Brønnøysundregistrene, som har levert rapporten til Regjeringen. I rapporten presenteres en vurdering av løsninger som vil bedre ressursutnyttelsen i bionæringene. Der peker de på at tre forutsetninger må være på plass for at det skal bli optimal ressursbruk:
Vi må dele data om tilgjengelig råstoff på tvers av sektorer
Vi må sikre anvendelse på høyest mulig nivå.
Vi må få på plass et koordinert og strategisk samarbeid for å øke tempoet.
En av de som har bidratt i rapporten er Elise Sæle Dahle, Prosjektutvikler i Land møter hav.
- Vi har en vei å gå når det gjelder utnyttelse av ressursene våre. Blant annet er det en utfordring at mange av de aktuelle råstoffene i dag har så lav verdi at det er vanskelig å utnytte det på en lønnsom måte, sier Elise Sæle Dahle.
Sæle Dahle har selv erfart verdien av samarbeid i hennes virke som prosjektutvikler på tvers av de fire nasjonale klyngene NCE Heidner Biocluster, NCE Seafood Innovation, NCE Blue Legasea og Biotech North.
- I rapporten trekker vi frem hvordan koordinert og strategisk samarbeid er helt nødvendig for at Norge skal bli et foregangsland på sirkulær økonomi, og dette har jeg stor tro på at bionæringene kan få til sammen, forteller hun.
Må vurderes av departementene
Ved hjelp av bidragsyterne fra bionæringene har BioDigSirk i rapporten levert en anbefaling med åtte strategiske grep og i overkant av 50 tiltak som kan styrke den nasjonale sirkulære økonomien i Norge i betydelig grad.
Nå er det opp til Klima- og miljødepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet, som vil vurdere hvordan rådene skal følges opp.
Sæle Dahle håper rapporten kan bidra til at Regjeringen tar grep.
- Vi er kun 2,4 % sirkulær, så Norge ligger bak verdensgjennomsnittet på 8%. Bedre utnyttelse av bioressursene våre kan være grunnlag for en ny næring, bidra til lavere klimautslipp og mindre påvirkning på naturen.
Om rapporten og prosjektet
Klima- og miljødepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet ga i 2021 Brønnøysundregistrene et oppdrag om å administrere et prosjekt som skulle gjøre greie for mulige løsninger som kan bidra til en bedre og mer sirkulær ressursutnytting i bionæringene. Det ble gjennomført i prosjektet BioDigSirk
Prosjektet BioDigSirk er en del av oppfølgingen etter Nasjonal strategi for en grønn, sirkulær økonomi. Arbeidet har blitt gjort gjennom etablerte sektorutviklingssamarbeid innenfor landbruk, fiskeri og havbruk.
En generell kjøreregel i prosjektet har vært at næringslivet leder an og offentlig sektor utvikler seg i takt med næringene. Prosjektet har derfor hatt tett dialog og deltagelse fra næringsliv, forskning og akademia, der bionæringene har vært invitert til å delta i styringsgruppen, i referansegrupper og som aktive prosjektdeltagere. Digitaliseringsrådet har kommet med råd til prosjektet underveis. BioDigSirk fikk en bevilgning på 5 millioner kroner i 2021 og 5 millioner i 2022.
