Minneord om Rolf Strømme

Rolf satte sine spor her på settefiskanlegget vårt i Aunvågen, hvor han jobbet frem til han pensjonerte seg i 2018.

Rolf, som kom først av alle hver morgen. Han som med atletisk letthet klatret langs karkanten. Han som hadde et hjerte for fisk ulikt noen andre. Han stelte godt med fiskene her, justerte vannstrøm og fôring, passet på oksygenet, sa tydelig ifra om det ikke ble røktet etter hans standard.

Rolf kunne bære enkeltfisk i bøtter, fra karet og til avsileren, så den slapp å gå via pumpen. For fisken var kanskje for stor, og da hadde den det best om den fikk god plass. Det var med nød og neppe vi fikk lov til å ta ut prøver av fisk, for da måtte den jo avlives og det var unødvendig i hans øyne. Den skulle få leve, få en sjanse i havet! Stort som smått!

Matpakka spiste han alltid på kontoret, med en eller flere kopper te, stadig avbrutt av noe han måtte sjekke. Skulle vi få han opp på lunsjrommet måtte vi invitere han (og helst lokke med kake!). Rolf var typen som hadde kopimaskina og printeren plassert i et helt annet bygg og i andre etasje, med vilje, fordi «han trengte den gåturen». Han var typen som ville beholde de gamle treskoene, helt til de gikk i oppløsning og gjerne litt til. Ett par helt utslitte tresko måtte Mikal egenhendig hente og kaste, fordi Rolf mente det fremdeles var litt bruk igjen.

Til slutt kom dagen da han ville pensjonere seg. Han var ikke typen som sluttet gradvis og trappet ned. Når siste arbeidsdag kom var han ferdig. Vi vet likevel at han fulgte med på oss. Hvis vi møtte han på butikken ville han gjerne høre hvordan det sto til, og om vi hadde levert all fisken, og om hvor stor den var, og hvordan det hadde gått med den på sjøen. Han fulgte med på «Marine Traffic» og visste godt når det var brønnbåter her for å hente fisk. Det ble et tomrom etter at han sluttet, som vi fremdeles merker, ingen hadde så god kontroll her på anlegget som Rolf. Vi trodde han skulle få mange gode år som pensjonist. Slik ble det dessverre ikke, og det var med tristhet vi hørte om hans bortgang.

Rolf satte sine spor, Rolf var hel ved. Vår dypeste medfølelse til familie og venner.