Illustrasjonsbilde av lus.

Begjærer "Trafikklys­dommen" gjenåpnet

Havbruksbedrifter i PO4 begjærer "Trafikklysdommen" gjenåpnet som følge av tilgang på avgjørende nye opplysninger. Det var ikke grunnlag for å nedregulere produksjonskapasiteten i PO4 i 2020.

Kyst redaksjonen
Publisert Sist oppdatert

Som ledd i Trafikklyssystemet ble havbruksbedriftene i produksjonsområde 4 (PO4) i 2020 pålagt av Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD) å nedregulere produksjonskapasiteten i havbruksanleggene med 6%. Vedtaket har hatt, og har fortsatt, alvorlige konsekvenser for havbruksvirksomhetene i PO4, for leverandørindustrien og for berørte kommuner.

Det skriver PO3/PO4 Kunnskapsinkubator i en pressemelding.

- Havbruksvirksomhetenes krav om at domstolene skulle sette nedreguleringen til side som ugyldig, førte ikke frem. Det har nå fremkommet avgjørende nye opplysninger som viser at det ikke var grunnlag for NFDs vedtak i 2020, sier advokat i Thommessen Trond Hatland.

På denne bakgrunn har 22 havbruksbedrifter i PO4 bedt Frostating lagmannsrett om å gjenåpne Gulating lagmannsretts dom av 2. mai 2022 (Trafikklysdommen). Havbruksvirksomhetene legger til grunn at en ny rettslig vurdering på basis av fakta som nå foreligger, vil føre til at det røde trafikklyset i PO4 i 2020 må oppheves. 

Trafikklyssystemet baserer seg på årlige vurderinger av havbruksnæringens påvirkning på utvandrende villakssmolt. NFD kan bare sette rødt lys dersom det er etablert et faktagrunn lag, vurdert over en periode på to år, som viser at mer enn 30% av utvandrende villaks dør på grunn av lakselus fra havbruksanlegg i produksjonsområdet. 

Trond Hatland fra advokatfirmaet Thommessen sier det ikke var grunnlag for NFDs vedtak i 2020.

Trafikklysvedtaket i 2020 bygget på en vurdering av påvirkningen i 2018 og 2019. NFD mente at vilkårene for nedregulering av produksjonskapasiteten i PO4 var oppfylt selv om påvirkningen i 2018 ble ansett moderat (tilsa gult lys). Avgjørende ble NFDs vurdering av påvirkningen som høy i 2019. Vurderingen bygget på teoretiske modellberegninger og et begrenset antall "observasjoner" som stred mot modellberegningene og kun dekket en mindre del av produksjonsområdet.

- Høsten/vinteren 2023/24 er det avdekket alvorlig svikt i grunnlaget som NFD den gang påberopte, og dermed også for Trafikklysdommen, bl.a.; 

  • Havforskningsinstituttet (HI) sin virtuelle postsmoltmodell (en av to modeller HI nytter) ble endret høsten 2023. Etterberegninger fra HI viser nå at PO4 ikke var rødt i 2019. Forholdet er at ingen av modellene fra Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet eller SINTEF – som bygger på telling av all lakselus i alle havbruksanlegg – viste "rødt" i PO4 i 2018 eller 2019. 
  • Under trafikklyssaken ble lus på trålfanget smolt i Sognefjorden i 2019 trukket frem av NFD som det mest sentrale observasjonsfunnet. Det er nå avdekket fundamental svikt ved tråling som metode. Den massive reduksjonen av antall oppdrettsfisk i anleggene i PO4 i Sognefjordområdet i 2023, som var kombinert med reduksjon av antall lakselus pr. fisk til historisk lave nivåer, skulle vist 70-90% reduksjon i antall lus på trålfanget smolt om metoden fungerte. Ulogisk nok viste NALO-observasjonene (HIs overvåking) en nær eksplosiv økning i antall lus på utvandrende laksesmolt. Avviket fra det faktiske utgangs punktet er ikke forsøkt forklart av verken forskerne og/eller NFD. 
  • I tillegg til metodesvikt generelt er representativiteten av den trålfangede smolten ikke vurdert og kvalitetssikret. Det er mange forhold som ikke har med havbruk å gjøre, bl.a. i opphavselv, som påvirker smoltens helse og overlevelsessjanser og mottakelighet for eksempelvis lus. PO3/4 Kunnskapsinkubator har påpekt og eksemplifisert dette ved flere anledninger uten at NFD har utredet forholdet. 

- Metoder som ikke fungerer kan ikke danne grunnlag for nedbygging av en av våre største og viktigste næringer. Det er snakk om alvorlige inngrep som krever klar hjemmel og solid fakta grunnlag. Fellesnevneren for de nye opplysningene som har kommet frem er at miljøpåvirkningen i form av lakselus fra havbruksanleggene i PO4 har vært overestimert, sier Hatland.

Å forvalte feil bidrar ikke til å styrke villaksen

- PO3/4 Kunnskapsinkubator har meldt de nye faktiske forholdene inn til NFD fra oktober 2023, men møtes med taushet. Havbruksvirksomhetenes krav om omgjøring av det uriktige og skadegjørende trafikklysvedtaket i 2020 er så langt blitt ignorert fra NFD sin side, avslutter Hatland.

Frostating lagmannsrett ventes å ta stilling til gjenåpningsbegjæringen i løpet av våren 2024.

Om PO3/PO4 kunnskapsinkubator

PO3/4 Kunnskapsinkubator er en medlemsorganisasjon der samtlige havbruksbedrifter i PO3 og PO4 er medlemmer. Organisasjonen arbeider bl.a. med å styrke kunnskapsgrunnlaget bak Trafikklyssystemet – kunnskapen om villaks og sjøørret i produksjonsområde 3 og 4. I tillegg arbeider organisasjonen med tiltak som videreutvikler samhandlingen innad mellom medlemsbedriftene knyttet til biosikkerhetsfeltet lakselus. 

Produksjonsområde 4 går fra Nordhordland til Stad og består av 24 havbruksbedrifter med matproduksjon i sjø. Gjennom felles tiltak og forskning, jobbes det målrettet for å styrke bærekraften i egen produksjon, og overfor utvandrende villaks/sjøørret.

Produksjonsområdene 3 og 4 har i lang tid investert betydelig for å styrke kunnskapsgrunnlaget i Trafikklyssystemet. Gjennom forskningsprogrammet SalmonTracking 2030 har en tatt i bruk radiomerker, datachip og kameraovervåking for å tilegne seg helt ny viten om villaks og sjøørret. Det å faktisk vite størrelser på bestander av vill fisk, vite nøyaktig når og hvordan de vandrer, er avgjørende for at havbruksaktørene skal kunne målrette sine tiltak. I PO3 og PO4 bruker havbruksaktørene nå ca. 30 millioner i året på å bygge denne nye kunnskapen, gjennom eksterne forskningsinstitu sjoner. Forskningen er også støttet av FHF-fondet, Vestland Fylkeskommune mfl. 

lakselus po3/po4 kunnskapsinkubator trafikklysordningen nfd