Vil ha mer av pengene fra vekst i havbruk til lokalsamfunn
Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK) mener kommunene bør få en større andel av pengene havbruksnæringen betaler for vekst. Nå har de fått både Sjømat Norge, Norsk Industri og folket med på laget.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2020 ble regjeringen og Fremskrittspartiet enige om en ordning der kommuner som legger til rette for havbruksnæringen skal få en kompensasjon for dette. Derfor betaler havbruksbedriftene i dag 40 øre per kilo fisk tilbake til vertskommunene. NFKK mener at denne ordningen må ligge fast, men vil at kommunene også må få en større andel av vekstpengene i tillegg. Det får støtte fra flere sjømatorganisasjoner.
- Havbruksbedriftene betaler betydelige beløp for å ta del i veksten som lyses ut hvert andre år. I 2018 betalte næringen fire milliarder kroner for dette, og i 2020 betalte de seks milliarder kroner. Disse pengene blir fordelt mellom staten, fylkene og vertskommunene. I 2020 ble fordelingen endret slik at kommuner og fylker får en mindre andel enn tidligere. NFKK, Sjømat Norge og Norsk Industri mener at fordelingen må være 50/50 mellom staten og kommuner/fylker når ny tildelingsrunde skal skje i 2022, sier direktør for samfunnskontakt Aina Valland i Sjømat Norge.
Vil øke andel
NFKK har siden starten i 2009 arbeidet for at kommunene skal ha en rimelig inntekt basert på det beslag av areal som havbruksnæringen gjør i de kommunale sjøområdene. De mener dagens ordning er god, men at nivået på kompensasjonen er for lav.
- Vi arbeider for å øke andelen av salg av vekst som går til kommuner og fylkeskommuner, fordi det har en kostnad å legge til rette for næringsutvikling. Derfor er vi glade for at næringslivsorganisasjonene ser det samme og støtter oss i kravet, sier NFKKs styreleder Ole L. Haugen, som også er ordfører på Hitra. Han har det norske folket med seg.
En undersøkelse Infact har gjort på oppdrag fra NFKK og Samfunnsbedriftene, viser nemlig at folk flest er enig i at kommunene bør få økt kompensasjon.
- To av tre nordmenn sier at havbruksnæringen bør bidra mer til vertskommunen som har kostnader med å legge til rette for næringen, sier Haugen.
Positive i Oslo
Han forteller at innbyggere i Oslo (73%) er langt mer tilbøyelige til deling av overskuddet fra havbruksnæringen enn de som bor i Nord-Norge og Midt-Norge (begge 59%).
- En forklaring kan være at innbyggerne i nord allerede ser verdien av pengene som kommunen får fra næringen, og at enkelte lokalt eide havbruksbedrifter har et sterkt engasjement for lokalsamfunnet, sier Haugen.
- Det er interessant å se at innbyggere i kommuner som ikke har havbruk, for eksempel Oslo, mener at dette er et viktig fordelings- og rettferdighetsspørsmål som handler om å tilgodese lokalsamfunn som avstår naturressurser, og som må ta kostnader og ulemper som dette medfører, sier Haugen.
- Jeg vil understreke at å bygge sterke havbrukskommuner er avgjørende for en rekke kystsamfunn og at det et viktig samspill mellom næringen og kommunen, og at staten må bruke de virkemidler de har for å legge til rette for en økning innen havbruk. Da vil, blant annet, en annen fordeling av vekstpengene være en slik løsning, men også at staten satser langt mer på infrastrukturen langs kysten, sier Haugen.
