Bergensungdommer spiser for lite grønnsaker og fisk
Ni av ti bergenske niendeklassinger spiser mindre enn den anbefalte mengden med frukt og grønt, viser en fersk undersøkelse. En av fire spiser fisk sjeldnere enn én gang i måneden.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Tallene kommer fra forskere ved NIFES og Uni Research Helse i Bergen. I forbindelse med et stort spiseforsøk blant niendeklassinger ved åtte ungdomsskoler i Bergen i fjor ble deltakerne bedt om å fylle ut et kostholdskjema om matvanene sine. Her svarte de på hvor ofte de spiser ulike matvarer, og resultatene er nå publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nutrients.
– Vi har utviklet en metode for å se hvor mange av Helsedirektoratets kostråd elevene etterlever, basert på det de har rapportert i dette kostholdsskjemaet, sier stipendiat ved NIFES, Katina Handeland, som også er en av forfatterne bak artikkelen.
– I tillegg kan vi se hvilke råd elevene følger mest og hvilke de følger minst. På denne måten får man et inntrykk av kostholdsmønsteret til en person, og ikke bare inntaket av én og én matvare eller næringsstoff.
Lite fisk, men mye sukker
Rådet om «fem om dagen», altså at man bør spise fem porsjoner frukt og grønt hver dag, var vanskeligst for niendeklassingene å følge.
– 90 prosent av de 470 elevene som var med i studien spiser for lite frukt og grønt. Særlig grønnsaker later til å være det største hinderet, forteller Handeland.
Ellers var det bare 17 prosent som rapporterte at de fulgte rådet om å begrense inntaket av tilsatt sukker.
– Det betyr at 83 prosent av ungdommene rapporterte et for høyt inntak av godteri og brus, sier NIFES-forskeren.
Et tredje kostråd som viser seg vanskelig å følge, er å spise fisk to-tre ganger i uken. Kun 39 prosent av elevene fulgte rådet om to-tre porsjoner fisk til middag i uken.
– I tillegg var det hele 26 prosent som rapporterte at de spiste fisk til middag sjeldnere enn én gang i måneden. Det synes jeg er oppsiktsvekkende lite, sier Handeland.
Skaper vaner for voksenlivet
Selv om ungdommer i mindre grad enn voksne kan merke et dårlig kosthold på kroppen, er det likevel viktig for denne gruppen å få etablert gode vaner.
– Kost- og livsstilsvaner man tilegner seg i ungdomstiden vedvarer til langt inn i voksenlivet. Det er det mye forskning som tilsier. Derfor kan disse vanene påvirke risikoen for livsstilssykdommer også senere i livet, sier Handeland.
– I tillegg er kroppen i utvikling når man er ungdom, og et tilstrekkelig inntak av næringsstoffer er viktigere da enn som voksen, når kroppen ikke er i vekst, legger hun til.
Gode på vanndrikking
Handeland forteller at de bergenske niendeklassingene likevel er flinke til å følge flere av rådene.
– De er fysisk aktive, mange spiser meieriprodukter og velger fullkorn. Men det de var best på var å ikke spise for mye rødt kjøtt, og å bruke vann som tørstedrikk, sier NIFES-forskeren.
87 prosent av elevene klarte å begrense inntaket av rødt kjøtt, mens 90 prosent rapporterte at de drakk vann hver dag.
De fleste elevene etterlevde mellom fire og fem av totalt åtte kostråd.
Utdannelse og inntekt
I tillegg til at elevene svarte på skjemaet om sine egne matvaner, fikk også deres foreldre og foresatte tilsendt et spørreskjema om egen inntekt og utdannelse.
– Vi så at antall etterlevde kostråd hang sammen med foreldrenes inntekts- og utdannelsesnivå. Dess høyere inntekt og utdannelse hos mor og far, dess flere kostråd etterlevde barnet. Og dette er ikke overraskende, sett i lys av hva vi vet fra tidligere forskning på dette området, sier Handeland.
Det er flere grunner til at barn av foreldre med lavere inntekt og utdanning spiser mindre sunt, forteller Kjell Morten Stormark. Han er psykolog og professor ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved Uni Research Helse og Hemil-senteret ved UiB, og en av forskerne bak studien.
Stormark mener det også handler om evnen til å tenke kritisk blant all informasjonen om mat og helse man blir eksponert for.
– Mange ting pendler frem og tilbake mellom «sunt» og «usunt». Å velge et sunt kosthold eller livsstil generelt krever at man klarer å nyttiggjøre all denne informasjonen på en balansert og kritisk måte, sier psykologen.
God spredning
Til sammen deltok 470 niendeklassinger fra åtte ungdomsskoler i Bergen i studien, og foreldrene til 368 av elevene svarte på skjemaet om inntekt og utdannelse.
Elevene svarte på det samme kostholdsskjemaet to ganger, med tre måneders opphold.
– Kostholdsforskning er vanskelig. Man må ha tiltro til at folk rapporterer så riktig de kan. Men vi ser at samsvaret her er bra, så vi kan stole på disse dataene, sier Handeland.
Hun forteller at det også er god geografisk spredning mellom skolene, og at det også er god spredning mellom ulike inntekts- og utdanningsnivå hos foreldrene.
