Få overskridelser i norsk fiskefôr
Resultatene fra overvåkningen av norsk fiskefôr viste få overskridelser. Nytt av året er også at flere muggsoppgifter og plantevernmidler er inkludert i fôrovervåkningen.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Hvert år overvåker og kartlegger NIFES norsk fiskefôr og ingredienser som brukes i fôret til oppdrettslaksen. Dette gjøres på oppdrag fra Mattilsynet. I 2016 ble totalt 140 prøver analysert: 89 fullfôr, 9 fiskemel, 10 vegetabilske fôrmidler, 9 vegetabilske oljer, 10 fiskeoljer og 13 premikser.
– Norsk fôr til atlantisk laks har tilfredsstillende tilstand, sier NIFES-forsker Monica Sanden om resultatene i årets rapport.
Bakterier i familien Enterobacteriacea ble påvist over grenseverdi i to prøver av fiskemel og Salmonella ble påvist i ett fullfôr. I tillegg ble det funnet arsen over grenseverdi i ett fullfôr, og sum antioksidanter over grenseverdi i et annet fullfôr. Alle overskridelsene blir rapportert til Mattilsynet, som håndterer sakene. Bortsett fra dette viser resultatene for 2016 ingen overskridelser for uønskede stoffer.
Muggsoppgifter og plantevernmidler
Nytt av året er også at fiskefôrene er analysert for fettløselige muggsoppgifter, på fagspråket ofte kalt mykotoksiner. Denne typen muggsoppgifter har tidligere blitt funnet i oppdrettsfisk i Middelhavet, og her bør man ha mer kunnskap i forhold til norsk fiskefôr.
– Vi fant lave nivåer av disse mykotoksinene i ti prosent av fôrene, sier Sanden.
De siste årene har NIFES undersøkt fiskefôrene for plantevernmidler som er forbudt i Norge, men som likevel kan ha kommet i fôret gjennom ingredienser fra land der disse er tillatt. Disse sprøytemidlene kalles «miljøsprøytemidler» fordi de er så persistente og brytes så sent ned. Ingen av disse ble funnet over grenseverdi.
I den nyeste rapporten har man også sett på plantevernmidler som fortsatt er i bruk, også i Norge. Det ble påvist plantevernmidlene klorpyrifosmetyl i fem prosent av fôrene, og pirimifosmetyl i ti prosent av fôrene.
Sjekker ernæringskvaliteten
I fôrovervåkningen har man også sett på ernæringskvaliteten til fôrene. Får fisken det den trenger av viktige næringsstoffer?
– Når cirka 70 prosent av fôret består av plantefôringredienser, er ernæringskvaliteten til fiskefôret helt annerledes nå enn for 20 år siden. Derfor må vi følge med på at fisken får i seg nok næringsstoffer, sier Sanden.
Årets fôrrapport viser at noen av de analyserte fullfôrene inneholder ned mot minimumsbehovet til oppdrettslaks for folat, cobalamin og jod.
– Det vil i praksis si at fisken får for lite av disse stoffene. Derfor er det viktig med videre forskning og kartlegging av fremmedstoffer og næringsstoffer når nye fôrmidler blir tatt i bruk, forteller Sanden.