Har utviklet nytt medisinsk doseringssystem for oppdrettsanlegg

En av hovedutfordringene for akvakulturnæringen er lakselus, Lepeophtheirus salmonis. Fastsittende lakselus har vist seg å overleve i mer enn 190 dager på vertsfisken, og kan i løpet av denne levetiden produsere mer enn 10 eggstrenger, som hver inneholder ca. 150 egg per streng (Heuch mfl., 2000). Problemet med fastsittende lakselus er at de kan forårsake stress for vertsfisken, forårsake hudlesjoner og sekundære infeksjoner, kan infisere ville bestander av laksefisk og i noen tilfeller føre til fiskedød (spesielt på smoltstadiet). Det er også lovmessige krav om å holde lusetallene under en viss grense. I tillegg krever bekjempelse av lakselus betydelige ressurser. 

Tradisjonelt har lakselus blitt bekjempet med legemidler. Noen av legemidlene som har blitt brukt ved avlusning kan ha ført til negative effekter på organismer det ikke var ment å behandle, som alvorlige negative virkninger på økosystemet og/eller en trussel mot andre kommersielt viktige arter som reker og hummer (Samuelsen mfl., 2014; Macken mfl., 2015). På grunn av bekymringene knyttet til bruk av legemidler ved avlusning, er mengdene legemidler som blir brukt i dag sammenlignet med situasjonen for bare noen få år siden betydelig redusert.

Strategier for forebygging av lakselus har nå gått mer mot ikke- medikamentelle behandlingsformer, f.eks. bruk av rensefisk, luseskjørt, varmtvannsbehandling eller spyling. Imidlertid er det også flere problemer knyttet til disse behandlingsformene. Blant annet er det etiske problemer knyttet til de mekaniske metodene som kan gi økt fiskestress og fiskeskade. Noen ikke-medikamentelle metoder har også resultert i akutt massedød som representerer betydelige økonomiske tap for oppdrettsselskapene. Etikken rundt bruk av rensefisk har også blitt diskutert; et estimat anslår at 50 millioner rensefisk dør hvert år i Norge. 

Men lakselus har også overlevelsesstrategier for å motstå de ikke-medikamentelle behandlingsformene. Forskere har observert evolusjonære endringer hos lakselus, med lakselus som har utviklet seg til å bli gjennomsiktige. Overlevelsen til lusa er derfor trolig økende da de gjennomsiktige lusene er vanskeligere å oppdage for rensefisk- og laserdeteksjonssystemer. Den korte generasjonstiden til lakselus forverrer den evolusjonære utviklingen av gjennomsiktige lakselus ytterligere. Selv om det er betydelige ressurser som brukes til å utvikle ikke-medisinske behandlingssystemer, forventes det derfor at det fortsatt vil være et behov for å bruke legemidler ved avlusning.

De mulige effektene av bruk av legemidler på kommersielt viktige organismer eller organismer man ikke ønsker å ramme, gjør smarte strategier for å dosere legemidlene svært viktig for å minimere mulig miljøpåvirkning. Et eksempel på en slik strategi er å bruke brønnbåter til å behandle fisken for lakselus, og deretter behandle avløpsvannet som blir sluppet ut igjen i sjøen. Imidlertid betyr dette fortsatt at fisken er utsatt for ekstremt stress ved å bli flyttet fra fiskemerden over i brønnbåt. Det er også risiko knyttet til fiskedød hvis det oppstår problemer i behandlingen, og det er også bekymringer for sykdomsoverføring i denne prosessen (Lyngstad et al., 2015). 

Passiv doseringsenhet

Malcolm J. Reid, forskningsleder, miljøkjemi og teknologi i NIVA, sier til Kyst.no at den største fordelen med FISHTREAT er at det bruker en passiv doseringsenhet som gjør at en kan bruke langt mindre av det aktive legemidlet - i vann, evt. i fôr - men likevel oppnår høyere suksess, for eksempel eliminering av lus.

- Vårt fokus er å utvikle alternative doseringsløsninger som gir behandling uten å ha en negativ innvirkning på andre organismer i miljøet.Vårt fokus er å utvikle alternative doseringsløsninger som gir behandling uten å ha en negativ innvirkning på andre organismer i miljøet. forteller han.

Les hele saken i august-utgaven av Norsk Fiskeoppdrett nummer 8.