Ny bivirkning av PD-vaksine

I en pressemelding fredag morgen skriver Nofima at covid-epidemien har vært en påminnelse om at vaksiner har bivirkninger, og at vi må veie bivirkningene opp mot beskyttelsen de gir. Gode vaksiner har hatt stor betydning for laksenæringa, og har bidratt både til kontroll over alvorlige sykdommer og til fraværet av antibiotikabruk i produksjonen.

Høsten og vinteren 2016-17 kom det meldinger om en ny type ryggdeformitet hos slaktefisk som oppdretterne mistenkte hadde sammenheng med bruk av en ny vaksine mot PD. Deformitetene var spesielt alvorlige, med mange unormale virvler per fisk, tap av tilvekst og nedsatt filetkvalitet. På røntgen skilte disse misdannelsene seg klart fra andre typer feil i ryggrad, og de ble kalt «korsstingsvirvler» for å kunne skille dem fra andre og mer vanlige misdannelser.

Analyse av produksjonsdata fra produsenter som var rammet av problemet, viste tydelig at vaksine var en risikofaktor. Forskere hos Nofima fikk også bekreftet det som oppdretterne observerte, at høstsmolt var mye mer utsatt enn vårsmolt. Det var likevel stor variasjon mellom ellers like grupper, så det var åpenbart noe mer enn vaksinen som påvirket reaksjonen i ryggvirvlene.

Ringformet svakhet i virvlene

Forskerne fikk tilgang til prøvemateriale fra slakterier. Det viste tydelig at dette var et spesifikt problem som var likt fra fisk til fisk og mellom ulike anlegg og oppdrettere.

- Nøkkelen til å forstå hva som gikk feil fant vi på histologi. I virvler med det typiske utseendet på røntgen fant vi en ringformet svakhet, symmetrisk rundt virvelsentrum, noen ganger med regelrette brudd, sier seniorforsker Grete Bæverfjord, som har ledet denne forskningen.

På Nofimas forskningsstasjon på Sunndalsøra satte Bæverfjord og kollegaer opp et langtidsforsøk for å kunne følge utviklingen av denne patologien fra starten av og fram til slakt. De hadde fire ulike vaksinegrupper: Uvaksinert fisk, fisk vaksinert med en standardvaksine uten PD-komponent, pluss to grupper som ble vaksinert med de to oljebaserte PD-vaksinene som var på markedet ved forsøksstart.

Fisken i forsøket utviklet seg normalt, med god vekst og lite dødelighet, fram til slakting ved en snittvekt på 3,8 kilo. Det var ikke noe å se på røntgen før i det siste uttaket. Der var det et tydelig, om enn lavt, innslag av korsstingsvirvler i de to PD-vaksinerte gruppene, og ikke i de to andre.

Feil i vekstsonen etter vaksinering

I vevsundersøkelser (histologi) fant forskerne tydelige forandringer i vekstsonen i virvlene i perioden etter vaksinering. Det var økt avleiring av proteinet fibrin og en tydelig økt uregelmessighet i de beinproduserende cellene i vekstsonen. Etter hvert som fisken vokste ble det dannet normalt bein videre, mens den svakheten som var dannet i perioden etter vaksinering ble liggende på det stedet der den var dannet. Ved slakt fant forskerne de typiske korsstingsforandringene med røntgen og histologi. Kontrollmålinger på røntgenbilder viste at den ringformede bruddsonen som var dannet konsekvent lå på det stedet der virvlenes veksoner var på tidspunkt for vaksinering.

Temperatur i postsmoltstadiet

En mindre del av forsøksgruppa ble holdt tilbake ved overgang til sjø og satt i kar med henholdsvis 6 og 12 grader. Forskerne fant flere indikasjoner, både i vekstmønster og på histologi, som tydet på at reaksjonen slo sterkere ut ved den høye temperaturen enn den lave. Dette kan tyde på at temperatur og vekstmønster etter overgang til sjø er en faktor som kan ha betydning for om problemet slår ut eller ikke, men dette er noe som må undersøkes nærmere.

- Vi har ikke noe svar på hva det er med disse vaksinene som utløser korsstingsreaksjonen. Er det PD-komponenten, eller er det noe annet? Vi har grunn til å tro at forsøk med beinceller er en tilnærming som kan brukes til å komme nærmere et svar, sier Bæverfjord.

Forskingen er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF), og går i samarbeid med NMBU Veterinærhøgskolen, INAQ AS, Pharmaq AS og Pharmaq Analytiq AS.