Sjømatnæringen har seksdoblet verdiskapingen

Gjennom kjøp av varer og tjenester legger sjømatnæringen grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i hele landet. Totale sysselsettingseffekter av sjømatnæringens aktivitet var i 2019 på i overkant av 90.000, mens den totale verdiskapingen var på 127 milliarder viser en rapport utarbeidet av Menon, Nofima og Norce. 

Veksten har vært drevet av økt lakseproduksjon, høyere priser og en svekket norsk krone. 

- Knapt noen næringer har vokst mer enn sjømatnæringen de siste årene, og veksten er viktig for norsk verdiskaping og velferd. Næringen har nesten dobbelt så høy verdiskaping per sysselsatt som gjennomsnittet av norske fastlandsnæringer, sier prosjektleder Roy Robertsen i Nofima. 

Viktig langs hele kysten

Rapporten viser hvor viktig sjømatnæringen er for regionene langs kysten.  I direkte verdiskaping er det Møre og Romsdal som er høyest med 15 milliarder kroner i 2019. På andreplass kommer Vestland med en verdiskaping på 13,5 milliarder. 

Det er imidlertid i Nord-Norge sjømatnæringen har sterkest relativ betydning. I Troms og Finnmark står sjømatnæringen for nær 12 prosent av alle jobber i privat næringsliv. Dette er etterfulgt av Nordland med 11,5 prosent og Møre og Romsdal med rett i overkant av 11 prosent. 

Det har lenge versert en konkurranse mellom ulike kommuner om hvem som er den viktigste sjømatkommunen. Rapporten kårer Bergen som vinneren målt i omsetning, mens Frøya er viktigst målt i verdiskaping, tett etterfulgt av Ålesund. Sistnevnte er også den kommunen med flest ansatte innen sjømatnæringen. 

Skaper store ringvirkninger

Gjennom kjøp av varer og tjenester legger sjømatnæringen grunnlag for betydelig verdiskaping og sysselsetting.  Menon Economics har beregnet at totale sysselsettingseffekter av sjømatnæringen inkludert ringvirkninger var på 92.000 sysselsatte i 2019.  Omregnet i fulltidsårsverk utgjør dette nær 80.000 årsverk. 

Sysselsettingseffektene er spredt over hele landet, men er naturligvis sterkest i de største sjømatfylkene. Rapporten viser også en betydelig effekt i fylker som Viken med en samlet sysselsettingseffekt på i overkant av 10.000 sysselsatte, og Oslo med nær 9.000 sysselsatte. 

- Over halvparten av sysselsettingen i kommunene Frøya, Træna, Værøy, Båtsfjord, Værøy, Lebesby og Øksnes kan ifølge Menons beregninger knyttes til sjømatnæringen og dens ringvirkninger. Det viser hvor viktig næringen er for aktivitet og bosetting langs kysten, sier Robertsen.

Som følge av betydelig verdiskaping, samt kjøp av varer og tjenester, legger sjømatnæringen grunnlag for skatteinntekter.  Aktiviteten bidro ifølge Menons beregninger til 32 milliarder kroner i skatter og avgifter i 2019. Det tilsvarer nær tre prosent av statens samlede skatte- og avgiftsinntekter i fjor.

Formidabel vekst

Siden 2004 har veksten vært betydelig. Den gangen omsatte sjømatnæringen for 50 milliarder mens verdiskapingen var på mindre enn 10 milliarder. I fjor var tallene økt til 320 milliarder og 76 milliarder.

- I 2020 vil næringen bli rammet av den globale koronakrisen. Ved rapportens ferdigstillelse er lakseprisen den laveste på flere år.  Næringen klarer seg imidlertid betydelig bedre enn flere av de andre større norske eksportnæringer som olje og gass, maritim næring og prosessindustrien. Basert på helt oppdatert statistikk for 2020 anslår vi imidlertid at særlig verdiskapingseffektene i sjømatnæringen vil reduseres noe, sier Sveinung Fjose som er ansvarlig for beregningene i prosjektet. 

Han understreker samtidig en betydelig usikkerhet om dette, og at krisen trolig ikke vil ramme sysselsettingen i like stor grad. 

Nasjonale nøkkeltall:

• Omsetning: 320 milliarder kroner
•  Verdiskapning: 76 milliarder kroner, 127 milliarder når vi inkluderer ringvirkninger
• Sysselsatte: 44.000 direkte årsverk og 48.000 indirekte årsverk
• Skatt: 32 milliarder kroner

Fakta om utarbeidelse av rapporten:

Rapporten er utarbeidet på oppdrag av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).  På vegne av FHF vil Nofima, Menon og Norce fram til 2023 utarbeide årlige analyser av sysselsettings- og verdiskapingseffekter.

Beregninger i analysen tar utgangspunkt i en populasjon av sjømatbedrifter som Menon og Norce har utarbeidet.   Populasjonen er sammensatt av fem undernæringer: Fiskeri, havbruk, spesialisert leverandørindustri, fiskeindustri (inkludert lakseslakterier) og salgsaktivitetene.  

Beregning av ringvirkninger er foretatt gjennom Menons ringvirkningsmodell, ITEM.  Ringvirkningene er beregnet ved å ta utgangspunkt i hver enkelt sjømatbedrifts kjøp av varer og tjenester.  Denne informasjonen fremgår av hvert enkelt selskaps regnskapstall.

Menon, Norce og Nofima vurderer at tradisjonelle metoder for beregning av ringvirkninger er utilstrekkelige for sjømatnæringen. Bakgrunnen for dette er at disse metodene ikke klarer å skille mellom ringvirkninger fra henholdsvis fiskeri, akvakultur og fiskeindustri. Videre er metodene som har vært brukt for svake når det gjelder å beregne effekter på region- og kommunenivå. I beregningen av ringvirkninger er det derfor innhentet detaljerte data av Nofima om hvordan sjømatbedriftenes innkjøp fordeler seg på de viktigste leverandører.

Beregningene håndterer den såkalte hovedkontorproblematikken ved å fordele omsetning og verdiskaping i forhold til faktisk lokalisering av sysselsatte i hvert enkelt selskap. Informasjon om hvordan sysselsatte fordeler seg geografisk internt i hvert enkelt selskap er tilgjengelig gjennom spesialbestillinger fra Brønnøysundregistrene. 

I tillegg til en nasjonal rapport publiseres 11 regionale rapporter. I disse rapportene vises nøkkeltall for lokal verdiskapning, sysselsetting og omsetning hos de største bedriftene i hvert fylke 

Nofima har prosjektledelsen for analysen. Menon har gjennomført beregninger og analyse, mens Norce i særlig grad har bidratt med data om sjømatnæringen og til utarbeidelse av regionale rapporter.