- Vossolaksen skal ikke ofres på kraftens alter

Teksen under ser skrevet av Bjørn Barlaup, Helge Skoglund, Eirik Straume Normann og Knut Wiik Vollset, forskere ved forskningsinstituttet NORCE

I sitt leserinnlegg «Skal vi ofre villaksen på kraftens alter?» skriver Skorve og Hitland at vassdragsregulering er en trussel for villaksen i norske vassdrag, og nevner spesifikt Vossovassdraget hvor laksebestanden har vært kritisk truet siden begynnelsen av 1990-tallet. Videre stilles det spørsmålstegn ved habiliteten til forskningsinstituttet NORCE. Flere av påstanden som kommer frem i kronikken er misvisende eller direkte feil.

De skriver at undersøkelser utført av NMBU i 2015 og 2016 «viser høy dødelighet på utvandrende smolt når den passerer Evanger kraftverk.» I våre oppfølgende undersøkelser har vi så langt ikke funnet forhold som tilser at kraftverksutløpet påvirker smoltens overlevelse. En rekke tilsvarende forsøk fra Vosso og andre vassdrag viser at laksesmolt ofte utsettes for høy dødelighet når de vandrer fra elv og inn i innsjøer, også hvor det ikke er kraftverk. Predasjon fra fiskespisende fisk og fugl er trolig en viktig faktor. Dette er forskningsspørsmål vi samarbeider med NMBU og andre om å finne svare på. Til våren vil oppfølgende forsøk i Vosso gi ytterligere kunnskap om eventuell påvirkning av kraftverksutløpet på utvandrende smolt. Det er viktig å få avklart denne problemstillingen, men det er like viktig å ikke konkludere på forhånd. Tidligere undersøkelser i Evangervatnet har vist at smolten ikke dør av gassovermetning fra kraftverksutløpet. Før dette var avklart, ble det spekulert mye rundt denne problemstillingen. Dette skapte unødig mye støy i media før resultatene forelå, og gassovermetning kunne sjekkes ut av saken.

Vossolaksen lever og vandrer gjennom vassdrag, fjorder og havområder hvor den påvirkes av en rekke naturlige og menneskeskapte faktorer som varierer mellom år. Likevel er det enkelte faktorer som peker seg ut som aktive trusselfaktorer for Vossolaksen. Dette er basert på analyser av lange tidsserier og forsøk som vi har gjort i samarbeid med en rekke andre forskningsinstitusjoner. På denne bakgrunn er det anbefalt tiltak mot lakselus og rømt oppdrettslaks, og vi har spesielt pekt på behovet for tiltak slik at trusselen fra lakselus kan stabiliseres på et mer bærekraftig nivå. Vi har også foreslått innføring av minstevannføring i Teigdalselva som er en regulert sideelv til Vosso. Samtidig forskes det på andre forhold hvor påvirkningen er mindre kjent som bl.a. mulige effekter Evanger kraftverk og fiskesykdommer. Med bakgrunn i rådende kunnskapsgrunnlag mener vi derfor det er feil og tendensiøst å hevde at driften av Evanger kraftverk fører til at vi ofrer Vossolaksen på kraftens alter.

Skorve og Hitland stiller spørsmål ved habiliteten til forskerne i NORCE, fordi BKK finansierer noen av undersøkelsene. Dette er en påstand vi tar sterkt avstand fra. I instituttsektoren er det vanlig praksis at ulik industri bidrar til å finansiere forsking og tiltak knyttet til sin miljøpåvirkning (forurenser betaler prinsippet), enten gjennom myndighetspålagte undersøkelser eller frivillige prosjekter. Som utøvende forskingsinstitusjon er det vår oppgave og plikt å gi best mulig faglige råd, uavhengig av hvem som finansierer undersøkelsene. Vår historikk viser at vi ofte påviser negative effekter av næringsvirksomhet, også hvis det er i strid med oppdragsgivers interesser. Vi stiller oss undrende til påstanden om at vi som seriøst forskningsinstitutt går på akkord med vår egen forskning for å tilrettelegge for et kraftselskap.  Vi synes det er påfallende at Hitland, som selv representerer oppdrettsbransjen, kommer med slike beskyldninger og videre hevder at kraftverket er hovedproblemet for Vossolaksen. Vi hadde ønsket at Hitland hadde tatt et større ansvar for å håndtere utfordringene hans bransje medfører for Vossolaksen.  

Vi er alle bekymret for framtiden til Vossolaksen og har forståelse for frustrasjon og utålmodighet. Vi mener likevel målet om å reetablere Vossolaksen er realistisk. Oppbyggingen av gytebestanden, basert på klekkerismolt av Vossostamme som har blitt slept ut gjennom fjordene, har ført til økt gyting og økt antall ungfisk og smolt i elven. Utvandrende smolt har nå stor sannsynlighet for å ha foreldre som stammer fra Vossolaks uten innblanding av gener fra oppdrettsfisk. Dette er viktige skritt på veien mot en selvreproduserende bestand i Vosso. Miljømyndighetene har satt de neste 3-5 årene som tidsramme for å bestemme om iverksatte tiltak har vært tilstrekkelig for å reetablere en selvreproduserende bestand. I mellomtiden er det viktig å opprettholde fokus på effekter og tiltak i både elv- og fjordfasen. Her har næringsaktørene et spesielt ansvar.