Fra venstre: Marius Arvesen, daglig leder Kleiva Fiskefarm AS, Marianne Bendiksen daglig leder Northern Lights Salmon, Tor-Anders Elvegård, direktør Nordlaks Oppdrett AS, Marte Sørbø Hoholm, daglig leder Akvakultur i Sør-Troms SUS og Hilde Lilleng, daglig leder YVIA.

Tar initiativ til ny blågrønn videregående linje

Havbrukere og landbrukere i Sør-Troms inviterer fylket til å tenke nytt for å møte kompetansebehovet i regionen. Nå tar de initiativ til samarbeid om nyskapende utdanningsmodell.

Publisert

Det skriver Nordlaks i en pressemelding.

Selskapet uttaler at utdanningstilbudet i Sør-Troms må speile næringslivet i regionen. I Sør-Troms er havbruk og landbruk svært sentrale og viktige næringer som skaper vekst og arbeidsplasser, og som gir store positive ringvirkninger for kommunene. Dessverre er Troms det fylket i landet som har størst rekrutteringsproblemer og næringene opplever et stadig udekket kompetansebehov. Da må utradisjonelle virkemidler tas i bruk.

– Hvis vi skal ha fortsatt vekst innen havbruk og landbruk i regionen, trenger vi flere folk med riktig fagkompetanse, sier Tor Anders Elvegård, direktør Nordlaks Oppdrett AS.

– Vi næringsaktører er klare for å ta et stort ansvar for å få dette på plass. Et samarbeid der havbruksnæringen og jordbrukere i Sør-Troms tilrettelegger for den praktiske undervisningen vil være en svært viktig faktor for fremtidig rekruttering og vekst, fortsetter han.

Næringslivet tar ansvar

Aktørene foreslår en nyskapende undervisningsmodell for naturbruksutdanning ved Stangnes Rå, der havbruksnæringen og lokale jordbrukere står for den praktiske undervisningsarenaen. Her kombineres teori med praktisk arbeid ute i bedriftene, noe som gir elevene direkte tilgang til oppdatert kunnskap og praksis samt erfaring fra aktører som kontinuerlig investerer i næringene. Elevene vil lære fra de som er mest oppdaterte på produksjonsmetoder og teknologi, og få innsikt i hva som kreves for å lykkes i dagens og fremtidens næringsliv.

– Praksistilknyttet utdanning er avgjørende for å tilpasse kompetansen til dagens og fremtidens produksjonsbehov, sier Elvegård.

Initiativet vil søke om tildeling av en undervisningskonsesjon for laks samt ungdomskvote for melk. Disse tillatelsene vil i stor grad finansiere utdanningstilbudet. Det blir opprettet et selskap kalt «Akvakultur i Sør-Troms» AS (AiST), som vil stå for den praktiske undervisningen i programfagene i blått naturbruk. 

AiST eies av Nordlaks og tilbyr praksisarenaer på alle Nordlaks Oppdretts oppdrettsanlegg i Sør-Troms. Det er også gjort avtaler med landbrukere i regionen, som vil gi elevene tilgang til praktisk undervisning i inntil 50 driftsenheter. I tillegg stiller havbruksbedriftene i regionen med garanti for å tilby minst 20 Yrkesfaglig fordypning-plasser samt læreplassgaranti for minst 13 lærlinger i akvakulturfaget årlig. De vil også vurdere å ta inn lærlinger i havbruksteknikerfaget på servicebåter. 

Lave investeringer for skolen 

Den foreslåtte modellen krever minimale investeringer fra Troms fylkeskommune, og har faktisk potensial for inntjening til skolen. Inntektene fra undervisningstillatelse for akvakultur og ungdomskvoter for melk vil bli brukt til å dekke driftskostnadene for havbruksselskapet og gårdbrukerne, mens overskuddet skal gå direkte tilbake til skolen. Denne tilnærmingen vil ikke bare forbedre opplæringstilbudet, men også gi en økonomisk bærekraftig løsning som styrker skolens tilbud. Det kan bety viktige inntekter for skolen, samtidig som det reduserer økonomisk risiko for fylkeskommunen. 

I tillegg mener Nordlaks at tilbudet kan ha en positiv innvirkning på samfunnssikkerhet i regionen. Med økende fokus på matvaresikkerhet og bærekraftig matproduksjon, er det essensielt å utdanne folk som kan produsere mat lokalt. Dette vil redusere avhengigheten av matimport og styrke den lokale økonomien.

Større sårbarhet for utenforskap

– Ungdomskullene nå og fremover er preget av mangfold, med større sårbarhet for utenforskap. Vi må rigge oss for økt mangfold – alle må med dersom vi skal få nok mennesker i jobb i nord, sier Hilde Lilleng, daglig leder i samarbeidsorganet YVIA.

– Vi mener at undervisningsmodellen som foreslås her vil være et svært godt tiltak for å imøtekomme nettopp disse utfordringene, fortsetter hun.

Undersøkelser viser også at avstand til studiested, sentral lokalisering og et godt renommé hos skolen er viktige forutsetninger for søkere. Dagens utdanningstilbud klarer ikke å dekke dette behovet, og flere ungdommer i vår region som ønsker utdanning i de blå og grønne fagene ender dermed opp med å velge andre studieretninger. 

– Etter det vi erfarer er det er et tilstrekkelig elevgrunnlag for opprettelse av naturbruks- og akvakulturutdanning i Sør-Troms, uten at det vil konkurrere med eksisterende tilbud, sier Marte Sørbø Hoholm, daglig leder AiST

Bred politisk støtte

Den foreslåtte nye modellen ved Stangnes Rå vil gi elevene relevant og attraktiv utdanning nært hjemmet, med fokus på praktisk læring i samarbeid med lokale næringsaktører. 

Initiativet til å få opprettet vg1 Naturbruk i 2025 er et resultat av nært samarbeid mellom sentrale aktører i blå og grønne næringer, samarbeidsorganet YVIA og Hålogalandsrådet med Sør-Troms kommunene. 

– Dette tilbudet er avgjørende for Sør-Troms, der primærnæringene er svært viktige og vi har stor utvikling i både blå og grønn sektor. Initiativet har bred politisk oppslutning i Sør-Troms, sier Birger Holand, ordfører i Kvæfjord kommune.