- Trump-utspill kan gi negativ effekt for sjømatetterspørselen

På samme tid som det etableres landbaserte anlegg for laks i delstatene Florida og Maine, vedtar Washington State at oppdrett i åpne merder skal avvikles innen 2025.

Fiskeriutsending fra Norges Sjømatråd, Egil Ove Sundheim, forteller til Kyst.no at USA som land har et stort marked for vekst, men også er påvirket av noe sprikende oppdretts-politikk.

- På den ene siden har vi myndighetene på føderalt nivå, som gir et tydelig signal om å øke produksjon av sjømat i landet. På den andre siden har vi politiske vedtak på delstatlig nivå, slik som Washington State, som vil begynne arbeidet mot å forby og avvikle oppdrett i åpne merder, sier Sundheim.

Oppdrett på vestkysten av USA ble preget av en stor rømming fra et Cooke Aquaculture- anlegg i 2017, hvor opprydningen har tatt lang tid.

- På vestkysten ser vi en pågående diskusjon, hvor de økonomiske effektene og tilknyttede arbeidsplasser settes opp mot de miljømessige utfordringene. Det er sterke følelser i sving her, og det merkes også på diskusjonen, sier han.

- Landanlegg vil kun delvis dekke behovet

I andre deler av landet får økt produksjon av laks støtte, slik som i delstatene Florida og Maine. Her bygges det, og skal bygges, store landbaserte anlegg for atlantisk laks.

Men selv om Atlantic Sapphire sier de ved sitt anlegg vil ha et produksjonsvolum til å kunne dekke hele det amerikanske laksekonsumet, tror ikke Sundheim det på lang sikt i vil true norsk eksport.

- USA er et stort marked, men produserer lite selv. Canada har historisk sett vært leverandør av fersk hel laks til USA, og Chile har vært leverandøren av fersk laksefilet. Dette har vært de to store aktørene i det amerikanske markedet. Etter at straffetollen på fersk hel laks fra Norge ble fjernet i 2012 økte interessen for USA fra norske aktører. Gunstig valutautvikling og et amerikansk krav om antibiotikafri fisk ga Norge et innpass i markedet i 2014-2015 og nå har vi om lag 15% markedsandel totalt sett, sier Sundheim.

Han mener landet har et underskudd på produksjon, noe som gir et potensiale for landet selv, og for Norge som eksportører.

- Det er en global etterspørselsvekst på om lag 10% per år. Det som skjer nå i USA er at det er vekst i ferdigpakkede ferske produkter, noe som bidrar til at flere amerikanere får tilgang til laks og den er tilgjengelig også etter at fiskedisken er stengt på kvelden, poengterer han

Endringer i demografi, økt fokus på helse og antibiotikafrie produkter, samt mer konsumvennlige produkter sier han legger grunnlaget for en videre vekst i USA.

- De landbaserte anleggene vil kunne bidra til å levere noe av denne fisken, men det vil også være etterspørsel etter norske produkter. Opprinnelse har betydning for sentrale forbrukergrupper.

Trump gir uro

Når det gjelder Donald Trump, forteller Sundheim at det fortsatt ikke merkes noen direkte innvirkning på markedet etter at han tok over som president.

- Markedet har vokst i hele fjor fra norsk side. Dette er på grunn av større avtaler som strategisk ble lagt mot det amerikanske markedet før han tok over. Vi kan ikke se noen direkte innvirkning etter Trump, men vi merker samtidig en del uro tilknyttet den politikken han fører, særlig ved innskrenket import.

Han påpeker at utspill som kom fra Trump-administrasjonen i forrige uke, om økt bruk av toll på stål og aluminium, gir grunnlag for bekymring.

- Igjen så er det ingen signaler om direkte tiltak på sjømat, men økonomer peker på de negative ringvirkningene av dette. Redusert handel kan medføre dempet økonomisk vekst og mindre etterspørsel, noe som også kan han negativ effekt på sjømatetterspørselen.

Den amerikanske presidenten har gått inn for å senke importen fra land hvor det importeres mer enn det USA eksporterer til landet. For Norge er dette fortsatt omvendt.

- Vi importerer generelt mer fra USA, enn det vi eksportert til de. Når det gjelder sjømat eksporteres mer enn vi kjøper, forklarer Sundheim, og legger til at presidenten i utgangspunktet også er positiv til norske holdninger.

-  I tillegg så har han gitt uttrykk for å være positiv til Norge, så jeg tror ikke det er norske produkter som vil møte utfordringer i første omgang, sier han.

 Mer krav om dokumentasjon

Sjømatutsendingen legger likevel til at vi skal være oppmerksomme på strukturendringer i handelsavtalene, og at de hele tiden overvåker politiske signaler fra Washington. 

- En annen ting som har dukket opp nå er «The Seafood Import Monotoring Program (SIMP)», som ble satt gang fra 1. januar 2018. Programmet skal i større grad hindre import av ulovlig fiske, hvor torsk er en av artene som har havnet på denne listen.

Sundheim forklarer at det nå kreves mer detaljert dokumentasjon for torsk, som har skapt utfordringer for flere fiskere som må bevise at deres fisk er lovlig og bærekraftig.

- Det har ikke vært noe problem for Norge sånn sett, da vi har orden på dokumentasjonen, men det kreves litt mer arbeid for å tilpasse seg det amerikanske systemet, avslutter Sundheim.