Rekordmange meldinger om pukkellaks

Pukkellaks er en stillehavslaks, som hører naturlig hjemme i nordlige deler av Stillehavet. På 1960-tallet begynte pukkellaks å spre seg til nord-norske elver etter utsetting på Kolahalvøya i Russland. I dag er pukkellaks mest utbredt i Finnmark, nær grensa til Russland. Der er det også registrert gyting i noen elver.

Fangster av pukkellaks skjer hvert år i Norge, mest i Finnmark nær grensa til Russland, men også enkeltindivid over hele landet, helt ned til Sørlandet. På 1960-tallet var det store fangster langs norskekysten, men etterhvert ble det færre av dem.

Ønsker meldinger om pukkellaks

Eva B. Thorstad, lakseforsker i NINA, registrerer nå utbredelsen av pukkellaks i Norge og vil gjerne høre fra deg som har fått pukkellaks i sommer.

–Jeg har fått inn meldinger om mer enn 200 pukkellaks på ti dager, fra 50 ulike elver og sjøfangster. Allerede nå er det tydelig at det er mange flere pukkellaks i år enn det har vært de senere årene, forteller Thorstad.

Meldingene kommer hovedsakelig fra Nord-Norge, Midt-Norge og Vestlandet til og med Rogaland. Det er få meldinger fra Sørlandet og Østlandet, men flere pukkellaks er fanget i Glomma.

–De fleste er 1-2 kg, og det er en liten overvekt av hanner (56 % hanner og 44 % hunner av de som er kjønnsbestemt). Alle som er sjekket for kjønnsmodning har mye melke eller stor rogn og er klare til å gyte i år, så det er en fare for at de gyter i elvene.

Thorstad retter en stor takk til alle som så langt har bidratt med registreringer, og ønsker flere meldinger om pukkellaks.

Viktigste informasjon er dato, sted, lengde og vekt. Gjerne også en skjellprøve og foto.

–Hvis fisken åpnes så vil vi gjerne også vite om det er en hunn eller en hann, og om de ser ut som de skal gyte i år (ved at de har mye stor rogn, eller to store hvite «pølser» med melke som fyller mye av buken), sier Thorstad.

Mest pukkellaks i oddetallsår

Hvorfor vi ser en slik økning i år vet ikke forskerne, men kanskje har det vært spesielt gode forhold for pukkellaks i sjøen det siste året og dermed høy overlevelse.

I tillegg har pukkellaksen en helt spesiell to-årig livssyklus. Både hanner og hunner dør kort tid etter høstens gyting. Etter klekking påfølgende vår vandrer yngelen raskt ut i havet. Der tilbringer den det neste året med å beite på krepsdyr og fisk. Og i løpet av sin andre sommer returnerer den til ferskvann for å gyte og fullføre syklusen.

Fisk som gyter i oddetallsår får dermed avkom som også gyter i oddetallsår, og er reproduktivt atskilt fra fisk som gyter i partallsår. Bestandene på Kola er kjent for å gyte i oddetallsår, som i år.

Svartelistet

Pukkellaksen er på Artsdatabankens svarteliste over fremmede arter i kategorien «høy risiko». Ungene går ut i sjøen kort tid etter klekking om våren, så de forventes ikke å konkurrere med laks og ørret om mat i elva. Det kan imidlertid oppstå negative effekter av at de gyter i de samme områdene. Ofte er det vanskelig å spå effekter av fremmede arter, og det kan oppstå flere uventende negative effekter.

–Gytetidspunktet vil være interessant å kartlegge, for kanskje gyter de litt tidligere enn vår laks, sier Thorstad. Hannene utvikler en karakteristisk pukkel på ryggen mot gytesesongen, men det er bare de siste dagene at vi har fått foto av pukkellaks som har begynt å utvikle en slik pukkel.

–De er kjent for å gyte langt nede i elvene. Så langt er de fleste meldinger om fangster fra munningsområder og nedre deler av elvene, men det er også noen registreringer lengre opp i elvene.

Mer om pukkellaks (Oncorhynchus gorbuscha): Artsdatabankens faktaark om pukkellaks

Kjennetegn

Kjønnsmoden hannfisk har en pukkelliknende forhøyning på fremre del av ryggen, derav navnet pukkellaks. I tillegg har hannen en markert krok på overkjeven.

Spesielt de svarte flekkene på halefinnen lett gjenkjennelige.

Både hunnen og hannen har hvit underside, grå-grønlige sider og relativt store, svarte ovale flekker på rygg, sider og hale. Små skjell er karakteristisk for pukkellaks. Hannen utvikler en pukkel på ryggen og forlengede kjever når gytinga nærmer seg og er lett kjennbar. En nygått hunn er sølvblank og kan forveksles med ei sjørøye.