- Norske Lakseelver truer villaksen

Det skriver Tomas Sandnes, styreleder i Norske Sjølaksefiskere, i artikkelen som er publisert under her.

Den mektige organisasjonen Norske Lakseelver har de siste årene drevet en godt planlagt kampanje mot sjølaksefisket for å få et enda bedre sportsfiske, kamuflert som en miljøkamp for de små og sårbare laksebestandene. Resultatet av denne kampanjen er nå kjent: mer laks til det kommersielle elvefisket. Nå er sjølaksefisket forbudt, nærmere 180 mindre elver uten kommersiell verdi er stengt og det populære sjøørretfisket med stang i sjø og ved dorging med båt, blir sterkt begrenset. Forvaltningen har favorisert de pengesterke laksefiskerne i de store elvene på bekostning av alle andre. 

Argumentet er at man i sjølaksefisket ikke kan vite hvilken elv laksen tilhører, og at man derfor risikerer å fiske på såkalte blanda bestander. Ettersom de såkalte små og sårbare bestandene også går i mindre elvene, bekkefar og sideelver, er også disse blitt stengt. Det rammer først og fremst lokalbefolkningen på bygda som har hatt stor glede av et lokalt, begrenset fiske. Dette er et kosmetisk grep som gjør at forvaltningen og ministeren kan si at det ikke bare er sjølaksefisket som rammes. Poenget er at nesten ingen store lakseelver som gir næringsvirksomhet gjennom sportsfisket er stengt.

I årsberetningen til norske lakseelver er man bekymret over fortsatt sjølaksefiske i Trondheimsfjorden og Nordfjord, de to av svært få fjorder som fortsatt er åpne for sjølaksefiske. Til tross for at fjorårets fiske i tilnærmet samtlige elver både i Trøndelag og Nordfjord lå 30-60 prosent over tiårs gjennomsnitt. Med henvisning til årets forbud tipses om at Sørlandet kan være greit å stikke innom i år, her blir det i henhold til Norske Lakseelver 4000 flere laks i elvene som følge av forbudet. Heia!  

Kampanjen begynte med et opprop til daværende klima- og miljøminister Olav Elvestuen i 2019, der Norske Lakseelver hadde fått med seg en rekke miljøorganisasjoner. Både Norsk Jeger og Fiskeforbund og Norges Bondelag gikk i etterkant ut og nyanserte. 

Laksebestandsbegrepet er ikke avklart

Laksebestandsbegrepet er ikke avklart. Grovt regnet kan man si at hver elv har sin egen bestand. Til en hovedelv kan det tilhøre mange mindre elver og bekkefar, og laksen finner gjerne tilbake dit den hører hjemme. Dette er som sagt grovt regnet. Genetikken er ikke alltid unik, og jo lenger sør i landet man kommer, dess mer uavklart er den genetiske relasjonen mellom bestandene. 

Det er ikke forsket på små og sårbare bestander siden 2014, åpenbart fordi en har fra forvaltningen ment at kunnskapen var tilstrekkelig. Årets hasteforbud er derfor basert på beregninger og gamle tall. Fram til 2021 har anbefalingene fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vært basert på konkrete undersøkelser av om lag 200 bestander, men som likevel har omfattet om lag 95 prosent av alt fiske. VRL hadde allerede konkludert i sine råd for 2021, før de måtte skrive alt om grunnet nye politiske føringer. Vi mener derfor det ville være langt mer hensiktsmessig å få kunnskap om bestandene først, og avklart hvordan lokale fiskere rammes av et generelt forbud, enn å forby fisket. 

Elvefisket tar også individer fra små bestander

Man må dessuten ganske langt opp i en hovedelv for å være sikker på at man ikke fisker en laks som tilhører en liten og sårbar bestand som skal til en sideelv. Den lange og fantastiske Tanaelva, som er grenseelva mot Finland, har en rekke mindre sideelver og selvsagt kommer innsiget av all laksen fra fjorden. I mange mil svømmer derfor laks fra en rekke bestander oppover side om side. De gjelder svært mange lakseelver i Norge. 

Laksens naturlige vandringer er dessuten preget av at de svømmer litt hit og dit i ulike elver, før de kommer til sin egen sideelv der de skal gyte. Forskning har vist at 15-20 prosent av laksen har denne adferden. Inntrykket som er skapt av at det bare er sjølaksefisket som risikerer å fiske på små bestander er derfor helt feil. Lakse fra små populasjoner kan i perioder med tørke gå opp i større vassdrag å være tilgjengelig i sportsfiske.

Flesteparten av laksene som tilhører såkalte små og sårbare bestander, er også ofte mindre individer. Flere av de små bestandene har individer som ikke veier stor mer enn en kilo. Kilenøtene som brukes i sjølaksefisket har så store masker at de ikke fanger fisk under 1,6 kilo. Det kan man selvsagt ikke unngå i fisket med stang. 

Fang og slipp dreper 7-8 prosent av gjenutsatt laks i elvefisket

Det drøyeste med Norske Lakseelvers miljøtroverdighet er deres holdning til den omstridte praksisen «fang og slipp». Mattilsynet mener at utstrakt fang og slipp er ulovlig. Hvorfor er ikke miljøorganisasjonene og miljøbevisste politikere mer bekymret for denne praksisen? § 3 i Lov om dyrevelferd sier at «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger».

Mange har engasjert seg i dette. Finn E. Krogh og Geir Zakariassen påpeker i Jakt og Fiske (20 april 2019) at laksefisket har kommet helt ut av kontroll de siste ti årene det har vært lovlig. De sendte en formell protest til Mattilsynet allerede i 2016. I svaret de mottok (i juni 2018!) ble det gjort klart at det ikke er fritt fram verken for elveeiere eller sportsfiskere å avgjøre om gjenutsetting av fisk er i tråd med dyrevelferdsloven. Mattilsynet understreker at «adgangen til «fang og slipp» anses å være begrenset – og at det enkelte utslippet skal være forsvarlig. Omfanget av utsettinger skal kunne begrunnes med basis i forvaltningen av det enkelte vassdrag». I Orkla og Gaula blir så mye som 70 prosent av fisken gjenutsatt. Jeg må derfor si meg enig med Krogh og Zakariassen – laksefisket har kommet helt ut av kontroll. Dette er altså akseptert, fordi sportsfisket har så høy rekreasjonsverdi, og fordi virksomheten gir næringsinntekter. 

Sportsfisket slipper ut mer smålaks enn totale fangsten av smålaks i sjølaksefisket 

Statistikken til Statistisk sentralbyrå viser at det i 2020 ble fisket 175443 laks i elvene, hvorav 41 821 ble sluppet ut (SSB), over 20 prosent. Tallet er sannsynligvis mye høyere, Norske lakseelver oppgir 25 prosent. Forskningen sier at 7-8 prosent av den gjenutsatte laksen dør, det blir ca. 3-4000 laks avhengig av sesongen. Med andre ord en sport som går ut på å skade fisken fordi det er så gøy å fiske, for så å slippe den ut igjen. Om man sammenlikner fangst i sjø og i elvene, viser statistikken at elvefiskerne slipper ut mer smålaks (= mindre enn tre kilo) enn det sjølaksefiskerne fisker av smålaks til sammen.  Sportsfiskerne satte ut igjen 28 000 laks under tre kilo, sjølaksefiskerne fisket til sammen 22500. På toppen av dette avlivet sportsfiskerene 57000 smålaks!. Jeg synes derfor at miljøbevisste folk må se det absurde i denne voldsomme bekymringen for de små og sårbare laksene, som rammer alle andre enn dem selv. For oss som fisker for salg i butikken og matauk er praksisen uforståelig. 

Sjølaksefisket truer verken laksebestanden eller elvefisket. Et fortsatt sjølaksefiske forhindrer ikke at elvefisket kan gå akkurat som før. I årsberetningen til Norske Lakseelver opplyses at sesongen 2020 ligger an til å bli 10 prosent bedre enn gjennomsnittet de tiste ti årene og at 2020 var det beste året siden 2015.  Dersom fisket må begrenses, må det være en rimeligere byrdefordeling mellom hvem som kan få fiske, til gode for folk flest langs kysten og på bygda.