Kronikk: - Den fantastiske villaksen – for hvem?

Kronikk skrevet av sjølaksefisker Knut Haugen, er gjengitt i sin helhet under. 

Budskapet om at sjølaksefiske må reduseres eller sågar avvikles, bl a fordi det fiskes på blandede bestander og at kun 1 % av alle laksefiskere fisker like mye som i elvene tilsammen. 

Her blander man allerede kortene. Skal man sammenligne må det jo bli rettighetshaver mot rettighetshaver, men denne type retorikk er synonymt med hvordan NL opptrer. Grådigheten kjenner ingen grenser. NL er etter min oppfatning historieløs, arrogant, og uten empati for andre enn de som skor seg langs våre elvebredder. De har tilsynelatende ingen ting til overs for en kystbefolkning som har drevet med sjølaksefiske siden 1200 tallet og skaper spenning, forventning, og glede i mange lokalsamfunn. Det eneste NL bryr seg om er økonomisk vinning, og de har helt rett i en ting, - elvefisket er pr i dag overlegent når det gjelder økonomi. Men, ellers taper de på alle fronter.

For å begrunne dette er følgende fakta lite diskutabelt. 

• Sjølaksefisket er det mest miljøvennlige fiske etter laks. Ingen miljøavtrykk i form av flyreiser, biltransport ol.
• Sjølaksefisket er det mest humane laksefisket. Kort vei fra fangst til avliving. Ingen stress og skader etter krokredskaper
• Sjølaksefisket gir den beste kvaliteten. Laksen er best før den går opp i elven og ingen melkesyre etter stress og langvarig tauing på fisken.
• Sjølaksefisket er det eneste fisket som kan gi den norske befolkning en smak av denne edle fisken.

Disse forhold, isolert sett udiskutable, ønsker man å velge bort til fordel for økonomisk vinning. Er dette sjømatnasjonen Norge verdig?
Norske lakseelver, tungt finansiert og mange ansatte, med viktige støttespillere innen næringsliv og politikk, er med sin propaganda i ferd med å utradere en motpart, les sjølaksefiskere, som har få eller ingen støttespillere hos bestemmende myndigheter.                                                         

Dette gjør de på et grunnlag som er mer enn tvilsomt. Praksisen med fang og slipp i snart de fleste elver er en skandale. For å maksimere en fortjeneste for elveeierne og dermed få sesongen til å vare, slipper man i elvene ut fisken igjen etter den har vært kroket. Fisken kjemper for livet og utslitt og halvdød kommer den motvillig inn til elvebredden for så å bli sluppet ut for at en annen fisker skal få gjøre det samme igjen. For det er «kicket» med å kjøre fisken som er essensen sies det, mat kan kjøpes i butikken, sies det også. Dette gjør man og kaller det seriøs forvaltning, og at de kommer unna med det, er ganske utrolig.

Går på akkord

I Norge har vi som prinsipp at når vi høster fra naturen skal dette skje så humant som mulig og innenfor akseptable etiske normer. En slik etisk norm er bl.a. at vi skal ikke drepe for moro skyld men ha en aktverdig grunn, f.eks. skaffe seg mat. I elvene går man på akkord med dette prinsipp.                                           

Dødeligheten ved praktisering av fang og slipp er i beste fall 10-15%, ifølge forskning. I praksis, siden mange ikke behersker metodene, er dødeligheten anslagsvis 20-30 %. Dette aksepteres, både av offentlige forvaltningsmyndigheter og mattilsynet - uforståelig.       

Bilder tas og ingen spør seg hvordan man greier å fotografere en frisk storlaks i flott positur. Jeg har prøvd, men den laksen jeg får er ikke særlig fotogen før den avlives, for den er frisk og tatt i kilenota. 

Fiske på blandede bestander, - ja, det høres jo besnærende ut, men hva vet man om det, - svært lite. Det er i beste fall en antagelse og at det er en årsakssammenheng mellom elver med svake bestander og sjølaksefiske er i dag en hypotese. Hvis dette er rett burde elvefisket stoppes da en viss prosent feilvandring skjer, og da burde man jo ikke ta sjansen på at man fisker en fisk som egentlig tilhører en svak bestand. Det kalles føre var prinsippet, et fornuftig prinsipp som NL burde følge, men de er mest interessert i å bruke det om andre.

Det er åpenbart at fiske i elv genererer større inntekter enn i sjøen pr dd. Man burde kanskje la alt fiske også foregå fra fiskecamper, da ville selv torsken generere 1.000 kr. pr kg. Har ikke hørt NL sier det, men etter deres resonnement er det trolig det de mener. Det er ikke slik vi behandler grunneierretter eller kulturarv i dette landet. Jeg kan også tenke meg en rekke aktiviteter som kan gjøres mye mer samfunnsøkonomisk. Hva med å sette ut all privat elgjakt til høystbydende. Nekte grunneiere å jakte selv, de som har rett på en elg eller to, og overføre deres kvote til et marked, - åpenbart mer samfunnsøkonomisk.
For å bruke leder i NL sin egen retorikk så kan det også hevdes følgende, - vi er ca 5 millioner innbyggere i dette landet. 4,9 millioner av disse vil aldri få smake villaks, eller få tak i en, hvis sjølaksefiske avvikles. Og er det ikke bra at folk flest kan få tak i denne fantastiske fisken til en fornuftig pris, Nei, isteden bruker man den relativt billige prisen som et argument mot sjølaksefiske, - jeg tror folk flest gjennomskuer dette.                                    

Utviklingspotensialet i sjølaksefisket er betydelig. Til nå er ikke det tatt ut, men den tiden kan komme. Sjømatnasjonen Norge burde være bekjent av ikke bare topp oppdrettslaks men også villaks av beste kvalitet, men da må vi slutte å leke oss med maten som de gjør i elvene. Jeg har ingenting imot at laks fiskes i elvene, men da må dette fisket være rent og stå seg fra et etisk synspunkt. Tradisjonelt siden elvefisket startet på slutten av 1800 tallet, er det fisket mer i sjø enn i elv, så mye som 90/10 fordel sjø. En riktigere fordeling i dag burde kanskje være 50/50.

Denne fordeling burde vektlegges mer gjennom gjensidig respekt for måten å høste av ressursen. Forby fang og slipp og sett betingelser for allmenhetens adgang til elvene når staten finansierer f.eks. kalking eller fjerning av gyrodactylus salaris. 

Hva vil vi med villaksen i fremtida?

Det er betimelig å stille spørsmålet. Skal den være et leketøy for sportsfiskere og de velbeslåtte, eller skal vi bevare en kystkultur som gir muligheter for allmenheten til å skaffe seg en smak av denne delikatessen. Jeg tror at spør vi det norske folk er svaret gitt. Legitimitet for dagens forvaltning finnes neppe hos andre enn sportsfiskere og deres medsammensvorne, samt de som tjener på dagens regime. Som tidligere skrevet så må vi gjerne høste både i elv og sjø, men da må det etableres en gjensidig aksept og respekt for rettigheter og historikk.

Til slutt vil jeg bare få poengtere at rettigheten til høsting av laksen er lik for den som eier grunn langs sjøen og den som eier grunn langs elvebredden. Jeg tror Norske Lakseelver er klar over det, men de liker det ikke. De oppfører seg i alle fall som om dette er ukjent, slik de mobber en hel kystbefolkning