- Det er slagsmål om lokalitetene

- Selv om du har konsesjon er det ikke sikkert at du får lokalitet, sier Balteskard til Kyst.no.

- Det er en merkelig forskjell på bøndene og oss som driver næring i den blå åkeren langs kysten, legger han til.

At det er et slagsmål om lokalitetene i Norge er det ingen tvil om, og han mener at det er alt for lett for politikerne å si nei til flere sjølokaliteter. 

Balteskard er en av eierne i oppdrettsselskapet som holder til i Troms, samtidig som han er driftsleder og prosjektansvarlig i NLS.  

Les også: Knallsterkt fra Northern Lights tross tidligere ILA

Balteskard mener videre at det er ingen debatt om at bøndene legger jorda under plogen, som i mange tilfeller har forandret biodiversiteten ved et intensivt landbruk.

- Mens vi som driver næring langs kysten må kjempe for å benytte noen få arealer i sjøen til å drive, legger han til frustrert.

Får støtte

Balteskard får langt på vei støtte av andre i næringa.

- Det er ofte krevende å få til nye lokaliteter for næringa, sier Hanne Lundberg i Gratanglaks til Kyst.no. Selskapet driver også oppdrett i Troms, nærmere bestemt Grantangen kommune. 

- Det er ikke nødvendigvis slik at det blir mer fisk eller økt biomasse med flere lokaliteter men at man da har muligheten til å flytte rundt på ulike lokaliteter. Det kan være bra for miljøet og bra for ulike faser av produksjonen. Det burde være god plass til flere lokaliteter i våre farvann, påpeker hun. 

Daglig leder Tore Lundberg i Gratanglaks skyter inn at samtidig er det slik at fjordene ofte kan være smale så det må selvsagt også sikres plass for fremkommelighet og trafikk og fiske.

- Men det burde kunne være god plass til begge deler, legger han til. 

Mange myter

Balteskard sier han tror at det er etablert alt for mange hardnakkede myter om oppdrettsnæringen.

- Ta for eksempel den myten om at det brukes så mange medisiner i laksenæringen. Vi bruker ikke medisiner. Ja, det brukes Hydrogenperoksyd for å behandle lakselus, og det kan klassifiseres som en type medisin, men folk oppfatter medisin som antibiotika, og det blir feil, sier han. 

Sjømat mener Balteskard, er den sunneste og mest bærekraftige matproduksjonen vi har i Norge.

- Tar du avskjæret fra en okse og avskjæret fra en fiskeproduksjon er det enorm forskjell på antall produserte kilo mat i forhold til antall kilo avskjær. Betydningen av oppdrettsnæringen for små lokalsamfunn kan knapt nok overvurderes.

Enorme ringvirkninger 

Balsteskard tror ikke det hadde bodd mange mennesker i Grovfjord hadde det ikke vært for oppdrettsnæringen.

- Grovfjord Mek. Verksted som ligger her bygger for eksempel mye for oppdrettsnæringen. Sammen sysselsetter vi omlag 200 mennesker med faste underleverandører og omsetter for omlag 700 millioner. Det sier litt om betydningen av denne næringen, fastslår han.

At folk tror nærmest at det ligger metervis med slam under oppdrettsmerdene og at det går en mengde for til spille, frustrerer oppdrettssjefen.

- Det er ren sjøbunn under våre merder og vi har stålkontroll på formengden. Vi overvåker fôringen konstant og regulerer den etter hva fisken spiser.

Balteskard tar oss med til datasenteret der operatørene holder oversikt over anlegget. På store skjermer ser man laksen svømme rundt i merdene. Fôrmengden måles og justeres herfra.

- Likevel tror folk at det går en masse for til spille, sukker oppdrettseieren.

- Jeg vet ikke hvordan vi kan få bukt med alle disse mytene, men saklig informasjon som den dere får nå kan vel i det lange løp hjelpe til å snu bildet av næringen, håper Balteskard.