«Frisk» oppdrettstorsk kan ha omfattende sykdomsforandringer

Mona Cecilie Gjessing kommer fra Oslo, er veterinær og har jobbet på Veterinærinstituttet siden 2006. I denne perioden har hun i tillegg til doktorgradsprosjektet også jobbet med sykdomsoppkla- ring hos oppdrettsfisk, hovedsakelig laks. Sykdomsforandringer hos torsk er ulike de vi finner hos syk laks, og torsk som virker klinisk frisk kan ha omfattende sykdomsforandringer. Dette er funn som er bekreftet i et doktorgradsarbeid, og resultatene fra arbeidet vil bidra til mer presis diagnostikk og indirekte forebygge sykdom hos torsk i oppdrett. Torskeoppdrettsnæringen har store utfordringer knyttet til bl.a. høy yngel- dødelighet, for tidlig kjønnsmodning hos fisken og ulike infeksiøse og ikke-infek- siøse sykdommer. Vevsforandringer hos syk torsk har vist seg å være annerledes enn de vi ser hos laksefisk, og for å stille en riktig diagnose hos syk torsk, trengs en mer detaljert forståelse av hvordan fiskens respons på sykdom ser ut ved mikroskopisk undersøkelse av sykt vev. I doktorgradsarbeidet sitt har Mona Gjessing studert flere viktige sykdommer hos oppdrettstorsk og karakterisert typiske vevsforandringer ved disse sykdommene. Hun fant at i sene stadier av sykdommene har forandringene store likhetstrekk, uav- hengig av årsak, og påviste også overras- kende store sykdomsforandringer hos torsk som virket klinisk friske. Gjessing undersøkte torsk som fikk injeksjoner med et vaksinehjelpestoff som gir betennelsesreaksjon uten levende smittestoff, og torsk som var smittet med hhv. bakterie, sopp og virus. I et smittefor- søk ble responsen på bakterien Francisella noatunensis studert. Denne bakterien forårsaker sykdommen francisellose som er en alvorlig trussel mot torskeoppdrettsnæ- ringen. Studier av responsen på smitte med sopp og virus ble utført på feltmateriale av torsk med soppinfeksjon i indre organer, og torsk som var smittet med nodavirus. Dette viruset rammer hjerne og øyne og kan gi alvorlig sykdom hos flere marine arter, særlig hos yngel. Lysmikroskopisk undersøkelse av vevet fra sene stadier i sykdomsforløpet hos fisk som hadde fått vaksinehjelpestoff eller var smittet med bakterier og sopp, viste sykdomsforandringer som hadde visse likhetstrekk; sirkulære strukturer som besto av ansamlinger av betennelsesceller organisert i lag. Årsaken til sykdomsfo- randringene (vaksinehjelpestoff, bakterier eller sopp) kunne påvises inne i beten- nelsesknutene. Et overraskende funn var alvorlig betennelse i hjerne og øye på grunn av nodavirus hos fisk som ikke viste tegn til sykdom. Uttrykk av gener som er viktige i torskens forsvar mot sykdom ble også påvist visuelt ved in situ hybridisering. Samlet sett gir Mona Gjessings arbeid en bekreftelse på at torsk reagerer på en annen måte på sykdomsagens enn det laksen gjør. Ulike sykdommer gir ganske like vevsforandringer, og påvisning av smittestoff inne i betennelsesknutene er nødvendig for å avdekke årsaken. Hvis det er slik at sykdomsagens begrenses til isolerte knuter, kan dette forklare hvorfor torsk ikke virker syk til tross for at den har overraskende mange slike knuter. Doktorgradsarbeidet er utført ved Veterinærinstituttet. Forskere og sti- pendiater ved Norges fiskerihøyskole, Universitetet i Tromsø har også vært sen- trale samarbeidspartnere.