- Oppsiktsvekkende at det lyser rødt i område 3
Robert Eriksson, administrerende direktør i NSL synes det er oppsiktsvekkende at område 3 fra Karmøy til Sotra fortsatt lyser rødt. - Det vi synes er påfallende og svært uheldig er at man setter området i rødt i to år, og igjen setter veksten på vent i to år, sier han. Nå vil NSL jobbe for at oppdretterne i området skal få en ny lysvurdering allerede til neste år.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Mandag kveld ble det klart at to produksjonsområder blir røde, tre gule og åtte grønne. De grønne områdene gjelder i hovedsak for nordområdene og helt sør, mens det lyser rødt på deler av Vestlandet og gult i deler av Rogaland, Møre og Romsdal og i Midt-Norge.
Eriksson forteller at for NSL sin del har de fulgt med i diskusjonen og ventet i spenning på hva som kom i trafikklysene. Nå år de har fått svaret er han ikke overrasket over fargesettingen, men han har likevel noen tanker om at område tre og fire ble røde.
Les også: Gir begrensede vekstmuligheter
- At område 4 går fra gult til rødt, kommer ikke som en overraskelse da man har sett en negativ økning innen dødelighet de siste årene. Det som er noe overraskende er at man ser Hardangerområdet (område 3) enda lyser rødt, mener han.
Eriksson viser til at det er en omstridt og betent området, men at det er lagt ned mye energi og kapital med tilhørende aktivitet fra bedriftene i området for å bedre situasjonen, spesielt de siste årene.
- Og det har gitt gode erfaringer og store forbedringer. Jeg kan derfor forstå at det røde lyset er forargende og frustrerende for oppdretterne i området. Jeg har medfølelse for oppdretterne her, sier han.
Vil ha ny fargevurdering neste år
Han påpeker at det er gjort et betydelig forskningsdokumentasjon på ulike elver i området før lyssettingen.
- Denne gir rom for at man kan argumentere for rødt eller en annen farge, begge veier. Men det vi synes er påfallende og svært uheldig er at man setter området i rødt i to år, og igjen setter veksten på vent i to år. Dette håper vi at Fiskeriministeren vil revurdere, sier han.
Eriksson påpeker at trafikklyssystemet er en ny ordning, som man har lite erfaring med, og brukt mye tid på.
- Da er det viktig med legitimitet. Vi vil derfor ha separat behandling av Hardangerfjorden.
- Om oppdretterne i området fortsetter å vise de gode resultatene de har i området, råder vi ministeren derfor til å ta en fot i bakken om ett års tid, og endre lyset, slik at de får ta del i veksten og slipper å vente til 2020. Det vil stimulere til god aktivitet i området, og vil sikre legitimitet i ordningen fra Fiskeriministeren.
Eriksson viser til argumentet ministeren brukte da har valgte å sette Frøya og Tromsø-området fra gult til grønt, blant annet var at næringen fikk en positiv utvikling også i et samfunnsøkonomisk perspektiv.
- Dette er et positivt og bra argument som kan brukes i område 3. Vi håper derfor at han vil vurdere fjorden på nytt til neste år slik at oppdretterne kan ta del i veksten fra 2019, heller enn å sette ned produksjonen.
- Vi vil kjempe for å påvirke det.
- Med dokumentasjonen lagt til grunn, er NSL enige med fargesettingen?
- Vi er enige i at den beste tilgjengelige kompetansen og kunnskapen er tatt i bruk, og legger til grunn denne. Men vi ser også at betydelig kunnskap må tilegnes eksempelvis rundt hvilken betydning lusen har for smolten når den vandrer ut.
- På dette området ser vi også at de lærde strides, da 95 % av smolten som vandrer ut dør. Hvor mye som eventuelt dør av lus er gjort beregninger på. Tusenkroners-spørsmålet er om det er lusen sin feil at smolten dør eller om den hadde dødd uansett, sier han.
- Alle bør ta del i veksten
Videre forskning på dette området, mener han derfor er avgjørende for å få legitimitet i systemet.
- Det må ikke bli tilfeldig hvem som får vekst fremover. Målet er at flest mulig områder som er grønne får vekst, så fremt forutsetningene for vekst er tilstede. Og vi ønsker vekst i samtlige områder.
