Aqualine merd

Bruker laksegenomet for tilpasning til klimaendringer

Forskerne håper å få hjelp av tidlig kjønnsmodne dverghanner til å kunne avle fram oppdrettslaks som tåler økt sjøtemperatur bedre.

Økt sjøtemperatur som følge av klimaendring, vil kunne gi tidligere kjønnsmodning hos laks. Det kan bli et problem for oppdrettsnæringen. Nå skal Havforskningsinstituttet bruke kunnskap fra laksegenomet til å prøve å påvirke puberteten hos laks gjennom avl. Prosjektet kalles Salmat og er støttet av Forskningsrådet som en del av forskningssatsingen på klimaendringer og tilpasning til disse. Det skriver Forskningsrådet på sine nettsider.

– Målet med prosjektet er å identifisere gener eller områder i genmaterialet som styrer alderen ved kjønnsmodning hos laks. Siden pubertet hos laks også påvirkes av miljøfaktor som lys, temperatur og fôrtilgang, skal prosjektet i tillegg studere om og hvordan miljøfaktorene påvirker arvematerialet som styrer kjønnsmodningen, forteller seniorforsker Anna Wargelius ved Havforskningsinstituttet som skal lede prosjektet.

På jakt etter mutasjoner

Anna Wargelius, Havforskningsinstituttet, Salmat
Anna Wargelius. Foto: Havforskningsinstituttet.

Wargelius har allerede planen klar for hvordan prosjektet skal gjennomføres for å gi et best mulig resultat. Prosjektet er ett av tre som nå settes i gang for å utnytte kunnskap om laksegenomet som nylig er sekvensert.

– Vi skal blant annet sekvensere og sammenligne arvematerialet hos laks i flere elver fra tre geografiske områder i Nord-Norge, Sør-Norge og Russland. Laksen i disse elvene karakteriseres av sen eller tidlig kjønnsmodning. Ved å sammenligne genomsekvenser fra fisk som gyter tidlig og sent i flere geografiske områder, håper vi å finne endringer i genomet (mutasjoner) som er koblet til gener som styrer tidspunkt for kjønnsmodning, forteller Wargelius i intervjuet med Forskningsrådet.

Ser på dverghanner

For å finne flest mulig genomsekvenser som styrer kjønnsmodningen, skal forskerne også undersøke såkalte dverghanner. Dette er hannlaks som er blitt kjønnsmoden uten å ha vært i havet, og som er mye mindre enn den vanlige laksen.

– Dverghanner er ideell å bruke som modell ettersom den blir tidligere kjønnsmoden enn vanlig laks, sier Wargelius.

En viktig del av prosjektet vil dessuten være å samle kunnskap om allerede kjente faktorer knyttet til kjønnsmodning hos andre typer virveldyr enn laks, og hvor i genmaterialet disse faktorene finnes. Disse lokaliseringene vil bli identifisert i laksegenomet. Det vil kunne forenkle kartleggingen av de genene som har betydning for tidspunktet for kjønnsmodning.

– Ved å kombinere data fra disse tre metodene kan vi identifisere genregioner som påvirker pubertetsalderen hos laks, tror Wargelius.

Forsøk med klonet laks

Det andre målet i prosjektet er å finne ut hvordan miljøfaktorer påvirker tidspunktet for pubertet hos laks. Det skal gjøres ved å studere såkalte epigenetiske faktorer som kan føre til endret kjønnsmodning. Dette er forandringer i genmaterialet som ikke er «hardkodet» i genene, men som kan skrus av og på ved ytre påvirkning.

– For å identifisere mulige epigenetiske mekanismer knyttet til pubertetsregulering, vil vi bruke klonede linjer av laks. Disse klonede og dermed genetisk identiske fiskene vil bli utsatt for ulike temperatur- og lysbehandlinger. Siden de er genetisk like, vil de respondere likt, og dermed er det lettere å identifisere de epigenetiske effektene som miljøet har bidratt med, avslutter prosjektleder Anna Wargelius i Salmat.

Publisert: 07.05.2013 , 08.52


Siste saker

X