Ole Johan Borge er direktør i Bioteknologirådet.

Dagens metoder for gen-redigering gir helt nye muligheter

Tekmar: Når GMO-regelverket ble laget hadde vi helt andre teknologier enn i dag. Bioteknologirådet foreslo tirsdag oppmykninger i genteknologiloven som for laks kan bety at for eksempel laks som har blitt steril med CRISPR-teknologien, kan bli enklere å tillate. Om den blir godtatt er en annen sak.

Direktør i Bioteknologirådet, Ole Johan Borge, fortalte under årets Tekmar om noen av de mulighetene som ligger i de nye genteknologisk metodene. Spesielt fokuserte han på den såkalte CRISPR-teknologien, en teknologi som er blitt beskrevet som århundrets biologiske nyvinning så langt.

Bioteknologirådet har nå foreslått å myke opp regelverket. Det eksisterende er snart 25 år gammelt og basert på hvordan GMO-teknologien var tidlig på 90-tallet. Da tok man oftest gener fra en art og satte inn i en annen art uten at man hadde kontroll på hvordan det påvirket det individet det ble satt inn i. Nå kan vi gjøre disse tingene tilnærmet helt presist, og vi trenger ikke en gang hente gener fra en annen art. Dette designer vi helt på molekylnivå og vi kan derfor vite helt nøyaktig hva som skjer, sa han.

Testet på ku og gris

Man har allerede gjort nyskapende ting på flere arter i andre deler av verden. Med metoden har man for eksempel hentet akkurat det genet som gir kuer uten horn hos en rase, og satt det inn i et befruktet egg av en annen ku-rase der alle individene har horn. Dermed får man den samme rasen som før, uten å endre på andre ting enn behorning.

– Det er for eksempel en andel av norsk rødt fe som ikke har horn. Men skal vi krysse for å kvitte oss med horn hos alle individene, vil det gå ut over andre egenskaper man avler på, fortalte Borge.

Crispr blir dermed både en raskere vei, og en vei som med all sannsynlighet ikke gir andre påvirkninger.

Et annet eksempel han viste til var gjort på gris i USA.

– Grisene var veldig utsatt for en spesiell virussykdom. Men man fant ut at dette viruset trengte en helt spesiell reseptor på grisecellen for å komme seg inn i cellen. Denne reseptoren fant man også ut at grisen ikke trengte. Det man da gjorde var ved hjelp av Crispr å rett og slett klippe bort det genet hos grisen som skapte reseptoren. Dermed hadde man en gris som ikke var mottakelig for viruset lengre.

Hva skal merkes som GMO

Tidligere har vi her på Kyst skrevet om at man på Havforskningsinstituttet har klart å «crispe» laks slik at de blir sterile.

Direktør i Bioteknologirådet, Ole Johan Borge mener dagens metoder for å redigere i genene gir helt nye muligheter i forhold til de gamle metodene. 

Direktør i Bioteknologirådet, Ole Johan Borge mener dagens metoder for å redigere i genene gir helt nye muligheter i forhold til de gamle metodene. Metodeutviklingen gjør at vi bør diskutere mulige endringer i det eksisterende regelverket.

–Forbrukere er generelt skeptiske til de GMO-ene vi har sett til nå. Det er derfor krevende å utvikle nye produkter som vil bli merket som GMO. I forslaget til oppmykning av regelverket vi lanserte tirsdag, diskuterer vi også om det bør gjøres endringer i hvordan vi merker ulike typer GMO-er.

Innenfor vaksiner har det allerede skjedd noe, da den første DNA-vaksinen til laks ikke førte til at laksen som fikk vaksinen ble ansett å være en GMO. Det fikk den fordi den vaksinen ble tolket til ikke å bli regulert av genteknologiloven.

– Men det var et engangsvedtak. Vi ønsker at dette skal bli gjeldende praksis. Borge understreker samtidig at Bioteknologirådet ikke vedtar noe som helst, de gir bare råd til myndighetene.

Nå har næringen og alle andre frem til 15. mai 2018 å komme med innspill til hvordan fremtidens genteknologilov skal være.

Les også: Positive til å myke opp GMO-regelverket

Publisert: 07.12.2017 , 07.35


Siste saker

X