Rasmus Skern

Deler lakselusens hemmeligheter

Fra torsdag av gjøres lakselusens genom tilgjengelig for interesserte forskere. – Dette er svært spennende, her ligger det store muligheter for å komme frem til kunnskap som kan brukes i kampen mot lakselus som parasitt, sier prosjektleder Rasmus Skern-Mauritzen. Men som forsker ser han enda større perspektiver i genomkartleggingen.

Pål Mugaas Jensen

Etter flere års arbeid er kartleggingen av lakselusens arvestoff (genomet) kommet så langt at resultatene kan bli tatt i bruk for å utvikle nye medikamenter mot lakselus. I forbindelse med det, kan forskere få tilgang til dataene som nå finnes om lusens arvestoff.

Interesserte forskere kan fra 1. mars få tilgang til lakselus-genomet ved å kontakte prosjektleder Rasmus Skern-Mauritzen. Han jobber ved havforskningsinstituttet, som er en av forskningsinstitusjonene som står bak kartleggingen av lakselusen genom.

Men helt så enkelt som å bare sende en mail og så få svar tilbake med genom-filen som vedlegg, er det ikke.

– De som ønsker seg tilgang til dette må underskrive en avtale der vi stiller noen betingelser i forhold til hva det kan brukes til. Det for å ikke ødelegge for oss selv, men rent pratisk tror jeg det ikke vil ha så mye å si for de forskerene som har lyst å bruke kunnskapen videre, sier han til Kyst.no/Norsk Fiskeoppdrett. Assemblyer Han sier de ikke er helt ferdig med selve genomkartleggingen, men at de har gode computersammensatte kromosomerområder – såkalte assemblyer – basert på mange enkeltbiter av genomet man har kartlagt.

– Disse assembly-ene er så gode at vi har tatt dem i bruk i forskningen, og nå synes vi det var på tide å dele dem med andre, sier han.

Nye legemidler Arbeidet videre vil bli å finne frem til ulike gener i dette materialet og så finne ut hvilke egneskaper de har. På den måten kan man legge grunnlaget for å finne nye legemidler eller nye vaksiner.

– Vi håper å få et langt mer helhetlig bilde av hva som gjør lakselusa spesiell på et molekylært nivå, sier Skern-Mauritzen.

Tidkrevende Til Havforskningsinstituttets hjemmesider forteller Skern-Mauritzen, at arbeidet med å avsløre lakselusa sine hemmeligheter er tidkrevende. Genomet må deles opp i biter som kartlegges, så må de kartlagte bitene settes sammen og deretter gjennomføres det analyser for å sjekke at det er satt rett sammen. Først da kan forskerne begynne jakten på hemmelighetene som ligger skjult inne i arvestoffet. Selv om mye arbeid gjenstår, mener forskerne bak prosjektet at resultatene så langt er over all forventning.

– Våre rekonstruksjoner er bedre enn vi turde forvente da prosjektet startet, og bedre enn i mange andre sekvenserte genomer, sier han til Havforskningens nettside.

Den mest tallrike dyregruppen Men for forskeren Skern-Mauritzen har arbeidet som nå gjøres, langt større perspektiver enn hva dette kan gi av effekter på lusekampen i merdene.

– Lakselusen er ikke bare ne parasitt, den er også en hoppekreps eller copepod. Og copepoder er de mest tallrike flerecellede dyrene på kloden. De representerer bl.a. det viktigste bindeleddet mellom planteplankton og høyerestående dyr som for eksempel fisk. Og lakselusen er den eneste copepoden vi har sekvensert genomet til. På grunnforskningsnivå er dett derfor svært viktig, sier han.

Publisert: 27.02.2012 , 07.01

Mest lest


Siste saker

X