Øystein Bie Pettersen

– DNA-sporing er en blindvei

Europharma mener veien er kort til en langt enklere og raskere metode for å spore rømt laks på enn dagens metod. Allerede fra våren av kan teknologien for å merke fisken med CWT-tags være klar.

Elisabeth Nodland

I et intervju i Haugesunds avis uttrykker Fiskeridirektoratets Vidar Ulriksen frustrasjon over tidsbruken knyttet til DNA-sporing av laks ved rømninger. Han håper at merking av fisk vil bidra kunne bidra til at man kan gå veien om DNA-analyse.

Les også: Fiskeridirektoratet slår tilbake på kritikk

Europharma mener veien er kort til en langt enklere og raskere metode for å spore rømt laks. -Diskusjonen mellom Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet bekrefter mitt inntrykk, nemlig at fokuset på DNA-sporing er en blindvei. Det er et altfor tidkrevende og sløvt sporingsverktøy. DNA-sporing gir heller ingen mulighet for å enkelt skille mellom villaks og rømt laks under utfisking, noe som bør være et hovedpoeng, sier informasjonssjef Øystein Bie Pettersen i Europharma.

Aktuelt tema

Merking av fisk er svært aktuelt og det jobbes med denne problematikken på flere plan. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) har flere prosjekter på gang, og totalt investerte de i 2012 mer enn 17 millioner kroner på prosjekter som skal gå over 2-3 år på merking og sporing av fisk.

Samtidig strides de lærde om hvor vidt fettfinneklipping er en god eller dårlig måte å skille villaks fra oppdrettslaks, og slik situasjonen er i dag, ser man nå bort fra fettfinneklipping som noe næringen reelt kan gjennomføre.

Norsk Fiskeoppdrett/Kyst.no var tidlig ute med å skrive om Coded Wire Tags eller CWT-merking, som innebærer at en bit stålstreng på ikke mer enn 1 millimeter injiseres i snuten på fisken. Dette har blitt en svært lovende metode som mest sannsynlig kan gjennomføres samtidig med vaksineringen.

Les også: Billig merking av fisk

 

Ingen vil være førstemann ut

Europharma skal i løpet av våren være i stand til å levere et sporingssystem som gir mulighet for å skille rømt laks fra villaks i elv og fjord – uten at en må ta livet av fisken for å finne det ut – samtidig som man på en rask og enkel måte kan finne ut hvor fisken er rømt fra. Systemet med CWT-tags åpner for at fisken faktisk kan spores helt tilbake til den enkelte merden den rømte fra.

Likevel kan det se ut som om oppdretterne sitter på gjerdet og venter. Det er i og for seg ikke noen grunn til å vente på at merking av fisk blir et påbud. Hvis et oppdrettsselskap selv ønsker å merke sin fisk, er det bare å melde sin interesse, men etter de Norsk Fiskeoppdrett/Kyst.no kjenner til er det foreløpig er det ingen so har etterspurt dette.

CWT er mye brukt i USA

Merkesystemet Coded Wire Tags (CWT) har vært i bruk i Nord-Amerika i om lag 40 år, hvor cirka 85 millioner laks merkes på denne måten hvert år. Fisken får en liten magnetisert metallbrikke (1,1 mm) injisert i snuten. Hver brikke har en kode som kan avleses i mikroskop, og fisken kan på den måten umiddelbart spores i et digitalt koderegister.

Under utfisking kan en enkel magnetføler føres over fiskens snute for å slå fast om den er merket. Viser det seg at det dreier seg om villaks, kan fisken slippes ut igjen i live.

-Systemet er velprøvd og effektiv. Det vi gjør er simpelthen å modifisere teknologien med tanke på bruk i norske settefiskanlegg. Med en pris på cirka 30 øre per fisk, er tiltaket fullt ut gjennomførbart. Det vil gi mye igjen for pengene i form av økt kunnskap og effektiv forvaltning, sier Pettersen til Norsk Fiskeoppdrett/Kyst.no.

Les også: Klar for merking av 400 millioner laks

 

Publisert: 15.01.2013 , 07.00


Siste saker

X