FHF-fagsjef Sven Martin Jørgensen. Foto: FHF.

FHF-satsing på bakteriefloraens betydningen for laksens helse

For å skaffe ny kunnskap om betydningen av bakteriefloraen til laksen, har FHF nå satt i gang flere prosjekter på bakteriefloraens betydning for laksens helse. Prosjektene har en kostnadsramme på rundt 43 millioner kroner totalt.

Hos mennesker har bakteriefloraen i tarmen stor betydning for helsa vår. I tiår har det også vært forsket tungt på virus, bakterier og parasitter som gir laksen sykdomsproblemer, men disse utgjør bare en liten andel av det enorme antallet mikroorganismer som finnes på fisken og i vannet rundt, dette skriver FHF i en nyhetsmelding.

Oppstart av flere prosjekter
For å skaffe ny kunnskap om betydningen av hele bakteriefloraen til laksen, har FHF nå satt i gang flere prosjekter på dette området. Prosjektene har en total kostnadsramme på rundt 43 millioner kroner, og er en betydelig satsning fra næringen på området.

– Kunnskap om sammensetningen og utviklingen av bakteriefloraen som finnes i og rundt oppdrettslaksen, vil kunne gi oss ny forståelse av når og hvorfor enkelte virus og bakterier plutselig utvikler seg til å bli sinte og sykdomsfremkallende, sier FHF-fagsjef Sven Martin Jørgensen i meldingen.

Bakteriesamfunn og sykdomsvarsling
De fleste mikrobene består av mange ulike grupper av bakterier som i utgangspunktet er ufarlige, men betydningen av disse for laksens helse og vannmiljø har vi så langt veldig lite kunnskap om. Det er også sannsynlig at slike bakterier kan ha stor påvirkning på de andre farlige, såkalte patogene, bakteriene og virusene.

Videre kan det tenkes at endringer i sammensetningen av bakteriene kan brukes som et tidlig varslingssystem dersom noe unormalt er i ferd med å skje, enten med laksen, patogenene eller vannmiljøet rundt fisken. Dette skal SINTEF forske på i prosjektet MONMIC, i samarbeid med flere store lakseprodusenter.

Utvikling av velferdsindikatorer
Som hos mennesker, er laksens slimhinner til enhver tid dekket av ufarlige bakterier som har en livsviktig funksjon for fisken, for eksempel i forbindelse med omsetning av gasser og næringssalter i hud, gjeller og tarm.

– Hvis vi vet hvilken sammensetning av bakterier som er forbundet med god helse og vekst, kan vi bruke dette til å evaluere effekter av nye fôrsammensetninger, endret produksjonspraksis, håndteringer og lignende. Slik kunnskap vil dermed kunne brukes som et verktøy som indirekte kan fortelle oss noe om laksens helse og velferd, og gi grunnlag for utvikling av nye velferdsindikatorer, sier Jørgensen.

Dette er tema for to av prosjektene som nylig er startet opp i FHF. I HoloFish-prosjektet skal en internasjonal forskningsgruppe tilknyttet NTNU-Vitenskapsmuseet se på hvordan vi kan forbedre laksens tarmhelse ved studier av tilvekst og sammensetningen av ulike fôr og tarmens bakterieflora. Prosjektet GutMatters som ledes av NMBU (Veterinærhøgskolen), skal gjennomføre en stor kartlegging av laksens tarmhelse ved jevnlige undersøkelser av seks anlegg langs kysten. I analysene skal blant annet bakteriefloraen sees i sammenheng med tarmens funksjon og immunforsvar.

Disse prosjektene har også koblinger til et annet pågående prosjekt ledet av Nofima, som fokuserer på fôrets innhold av omega-3 fettsyrer og mineralet sink, og deres effekter på laksens barriere-vev (skinn, tarm, gjeller), ved blant annet evaluering av bakteriefloraens sammensetning.

Publisert: 16.11.2017 , 14.32


Siste saker

X