Død laks. Foto: Trygve Poppe.

Fokus på svinn gir resultater

Næringen har blitt mer opptatt av svinn de siste årene. Mattilsynet kartlegger i et stort prosjekt sammen med oppdretterne årsakene til svinn. Det økte fokuset kan allerede ha gitt målbare resultater

Mattilsynet startet i mai den omfattende innsamlingen av data i det nasjonale prosjektet «Tap av laksefisk i sjø» Veterinær i Mattilsynet Hogne Bleie er prosjektleder.

Resultatene de får inn vil antagelig vise at svinnet har gått kraftig nedover allerede. Her på Kyst meldte vi før sommeren at så hadde skjedd i 2012.

– Ja, jeg tror at økt fokus har ført til forbedringer «over hele fjøla» over tid. De siste årene har det jo heldigvis også vært et øket kvalitetsfokus på smolt, der karkapasiteten utvides på settefiskanleggene. Resirkuleringsanlegg sikrer lettere større kapasitet med samme vannkilde som før, og en kan produsere større smolt med lavere tetthet, sie Hogne Bleie til Kyst.no.

Settefisk

Han mener fokus på kvalitet i alle ledd, og særlig settefiskkvalitet åpenbart er viktig.

– Det viser pilotprosjektet som Kasper Tangen gjennomførte i Trøndelag og Møre og Romsdal på 2009G tydelig. Dette prosjektet er forløperen til svinnprosjektet vi kjører nå. Den reelle kapasiteten til smoltanleggene, som det i en periode etter krisen i 2002/2003 også ble færre av, øket nok ikke i takt med etterspørsel/behov i en periode. Dette det ofte ble for høy produksjon av antall individ, som gjerne var små ved utsett. De var også ofte produsert med svært høy tetthet. Erfaringsmessig ble det ofte ikke tatt høyde for variasjoner i CO2, da en målte pH på gitte tidspunkter på døgnet (mellom kl 07.00 og kl 19.00), og ikke kontinuerlig, sier han.

Bleie tror det er mye å hente på å bedre gasskjemien i karnene.

– Gasskjemi i vann har etter min mening generelt sett vært svært undervurdert av norsk oppdrettsnæring. Dette gjelder både ferskvann for anadrom fisk, og ikke minst i lukkede landbaserte sjøvannsanlegg, samt lukkede matfiskanlegg i sjø, da dette også ble utprøvd uten suksess på 1990-tallet, sier han.

2012 fisken med svært høy overlevelse

At flere nå har investert i resirkuleringsanlegg mener han har bedret settefisk-kvaliteten.

– Fokus på lavere tetthet og god vannkvalitet samt høyere grad av destruksjon, er åpenbare mulige forklaringer på forbedret overlevelse i sjø. Mange i næringen forteller også at fisk sjøsatt i 2012, og da særlig høstsmolten av 2012G, har svært høy overlevelse de første månedene i sjø, i en fase da en tradisjonelt taper mest fisk.

QTL-effekt

Bleie tror det absolutt er mulig at QTL-rogn mot IPN også har begynt å få en effekt.

– Dette er en av parameterne jeg vil analysere i prosjektet. Om en får bukt med IPN-utbrudd i settefiskanleggene og i perioden rett etter utsett, vil en jo også få redusert antall «pinner» som etter min erfaring i stor grad er kronikere med permanent skade i bukspyttkjertelen. Slike tapere vill ikke vokse, men er «støvsugere» for lus, virus og bakterier. Smolt med dårligere helsetilstand, men som ikke er direkte tapere, vil jo også tåle transport/sjøsetting, håndtering og smittepress dårligere, sier han.

Publisert: 08.08.2013 , 12.00


Siste saker

X