GMO-laks kan bli vanligere i fremtiden, og har potensialet til å forbedre de fleste aspekter ved lakseproduksjon. Foto: Aqua Bounty Technologies

Foreslår å myke opp GMO-regelverket: – Matprodusentene bestemmer om det skal tas i bruk

Ny teknologi, og særlig genredigering med CRISPR, er i ferd med å revolusjonere hvordan man kan drive effektiv matproduksjon. Nå foreslår Bioteknologirådet å myke opp regelverket. Dette kan ha en betydning for hvordan man produserer laks i fremtiden.

Et flertall på 18 av 20 medlemmer i Bioteknologirådet foreslår i en uttalelse presentert tirsdag, å myke opp regelverket for genmodifiserte organismer. Rådets flertall anbefaler en nivådeling i genteknologiloven, slik at enkelte typer GMO-er utløser en meldeplikt, i stedet for krav om en full godkjenningsprosess. Mindretallet på to rådsmedlemmer ønsker å beholde dagens system, som stiller særskilte krav til godkjenning av alle genmodifiserte organismer.

Forslaget viser også at flertallet ønsker å beholde kravet om merking av alle typer GMO-er, men foreslår at merkingen også differensieres etter nivå, for å gjenspeile relevante forskjeller.

I forslaget skrives det:

«Det er større uenighet om hva som skal omfattes av loven. Ingen av rådets medlemmer mener at organismer fremstilt med genteknologi, med unntak av de som har midlertidige, ikke-arvelige endringer som DNA-vaksiner, skal unntas genteknologiloven. Tvert imot mener et flertall på 13 av medlemmene at enkelte konvensjonelle metoder (som mutagenese, tripolidisering og cellefusjon), som i dag ikke reguleres særskilt, bør reguleres på samme måte som tilsvarende GMO. De begrunner dette med prinsippet om likebehandling. Dette forutsetter dog et nivådelt system. Et mindretall på syv av medlemmene mener at vi, av pragmatiske årsaker, bør opprettholde dagens skille, der organismer fremstilt med konvensjonelle metoder (inkludert mutagenese, tripolidisering og cellefusjon) holdes utenfor genteknologiloven.»

Rask teknologiutvikling

Kristin Halvorsen som er leder for Bioteknologirådet innledet debatt på tema i Oslo, med å vise til at GMO enda ikke har vært akseptert, da det ikke har vært ansett som nok samfunnsnyttig eller bærekraftig.

– Vi tar nå opp diskusjonen da man har hatt en teknologisk utvikling som har gjort at genredigering og CRISPR-metoden har utviklet seg raskt den siste siden, sa Halvorsen.

CRISPR-metoden, gjør det mulig å gjøre genetiske endringer i planter, dyr og mikroorganismer uten å sette inn «fremmed» arvemateriale fra andre arter. Flere norske forskningsmiljøer har tatt i bruk CRISPR-metoden for å utvikle blant annet matplanter som er mer motstandsdyktige mot sykdom, og steril oppdrettsfisk som ikke kan formere seg med villfisk hvis den rømmer.

– Matprodusentene bestemmer

I forslaget kommer det frem at det i Norge er de ærlige næringene innen landbruk og akvakultur som GMO-regelverket har betydning for.

Halvorsen påpekte det kan være aktuelt å ta i bruk genredigering, men at det er en kostnadsfull og lang prosess, som gjerne ikke gir ønsket utvikling på kort sikt.

– Nå er det egentlig opp til matprodusenter om det er riktig, viktig og samfunnsnyttig bærekraftig å ta i bruk GMO, sa hun.

Halvorsen la også til at det kan komme nye teknologier innen GMO de neste årene.

– Dette kan bety at loven bør være prinsipiell og robust innen området, la hun til.

Det ble også påpekt at det ikke er gitt at genteknologiloven av 1993 må endres, men at det kan finnes handlingsrom for GMO i eksisterende lov.

Alle kan levere innspill

Bioteknologirådet inviterer nå til en innspillsrunde, hvor alle interesserte kan si sin mening om hvordan fremtidens genteknologilov skal se ut. Innspillsrunden inkluderer blant annet en rekke åpne debattmøter i flere norske byer.

Innspillene vil være med å påvirke hvilke anbefalinger som Bioteknologirådet oversender regjeringen til neste år. Innspill til forslaget må komme til Bioteknologirådet innen 15 mai.

Publisert: 05.12.2017 , 11.00


Siste saker

X