Rognkjeks. Foto: Tjeldbergodden Rensefisk.

– Fortsatt mange fallgruver ved kommersialisering av ny art

Svein Martinsen som er daglig leder i Tjeldbergodden Rensefisk, forteller om deres rognkjeksproduksjon og gir tips til hvordan man kan lykkes med utsett i sjø.

Svein Martinsen er daglig leder i Tjeldbergodden Rensefisk og selskapet Morefish, og forteller til kyst.no at 2017 har vært et bra år for Tjeldbergodden.

Daglig leder Svein Martinsen. Foto: Tjeldbergodden Rensefisk.

– Vi har gjennomført det første ordentlige driftsåret, og har begynt å optimalisere driften, sier han.

Tips for å lykkes med rensefisk

Martinsen legger til at de så langt har fått gode tilbakemeldinger om at rognkjeksen fungerer godt som forebyggende tiltak mot lakselus, og kommer med noen tips om hvordan man skal lykkes med et utsett i sjø.

– Kjøp rensefisk med god helse og riktig størrelse, og unngå utsett ved høye temperaturer. Det er tips nummer én.

– I tillegg må man sørge for tilstrekkelig med fôring og nok skjul. Unngå strømsterke lokaliteter der det blir vanskelig for rensefisken å få tak i fôret. Rognkjeksen har dårlig stamina og er ingen langdistansesvømmer når den er 30-50 gram, påpeker Martinsen.

Som et siste tips vil han trekke frem de ansatte.

– Bruk dedikerte folk til å jobbe med rensefisk, og som har tro på at dette fungerer. Du kan ha mange mann gående på rensefiskoppfølging, og likevel komme rimeligere og billigere fra det en med annen lusebehandling, sier Martinsen.

Utvider i 2018

Selskapet hadde planer om å øke både karvolum og ansatte i året som har gått. Martinsen bekrefter at de har utvidet noe, men at det har gått tregere enn planlagt.

– Vi bygger på en avdeling i første halvår 2018, og prosjekterer en ny produksjonshall i andre halvår. Per i dag er vi elleve ansatte, sier han.

I 2017 har selskapet solgt ca 1,7 millioner fisk, og Martinsen tror at de til neste år vil få en produksjonskapasitet på rundt 2,3 millioner stykker.

– Vi kommer til å søke om konsesjonsutvidelse over nyttår, sier han.

Krevende med ny art

Fra næringens side oppfatter oppdretteren etterspørselen etter rensefisk som generelt god, noe han også tror vil øke etter hvert som resultatene kommer.

– Fra vi startet i 2015 til i dag har vi sett store endringer i hvordan rognkjeksen håndteres i merdene, og nå ser vi også resultatene av dette.

– Som produsent har vi lært mye på godt og vondt. Kommersialisering av en ny art er krevende og det er fortsatt mange fallgruver. Derfor er det gledelig når vår største kunde, Måsøval Fiskeoppdrett, kan rapportere om kun ei avlusning siden september, og høy innblanding av rensefisk, sier han.

(Saken fortsetter under bildet)

Ansatte hos Tjeldbergodden Rensefisk. Fra Venstre Marianne Stormyr, Aleksander David Ås og Ann Kristin Kjørsvik. Ellers er det folk fra Wingvaks. Foto: Tjeldbergodden Rensefisk.

Bekymret for smittepress fra villfanget leppefisk

Med tanke på overlevelse i sjø og fiskevelferd for rensefisken, synes Martinsen det er et godt tegn at det meldes om økende gjenfangst av rognkjeks både i merd og på slaktelinjen.

– Alle våre kunder har stort fokus på håndtering av rognkjeks. Det er fortsatt utfordinger på sykdomssiden med Flavivirus, men vi er ikke sikre på hvor stor dødelighet det gir i sjø, sier Martinsen

Han legger til at det sikkert dukker opp nye sykdommer, og at de da må være i stand til å håndtere disse.

– Vi er derimot bekymret for smittepress når den villfangede leppefisken settes ut i samme merd som rognkjeks, så her bør det forskes mer på sammenhenger.

Transport fra andre landsdeler og produksjonssoner mener han derfor  bør begrenses.

– Samtidig vet vi jo at leppefisk er veldig effektiv mot lus, så derfor bør det bli økt fokus på oppdrett av berggylte, mener han.

Flere utfordringer i laksenæringen

Av utfordringer i havbruksnæringen trekker Martinsen frem økende svinn i produksjonen.

– Jeg tror det bør settes inn mye mer forskning rundt effektene av den økende håndteringsgraden som mekanisk avlusning innebærer. En reduksjon fra 19 % til ti % svinn gir fort 150.000 tonn i økt produksjon.

Han legger til at også PD-håndteringen vært utfordrende for de oppdrettere som er berørt, og spesielt de som ligger i bekjempelsessonen med uklare retningslinjer.

– Dette er jo i høyeste grad relevant for rensefiskindustrien, siden det legger begrensninger på leveranser.

– Neste år tror jeg vi kommer til å få større utfordringer med kvalitet på smolt produsert i resirkuleringsanlegg. Her kommer vannkvalitetsutfordringer å spille en nøkkelrolle, i og med at det blir flere og flere RAS-anlegg og mer intensiv produksjon.

Han tror at man i større grad bør undersøke sammenhengen mellom intensitet i RAS-produksjon og gjelleproblematikk, under smolt og postsmolt- fasen.

– Yersiniose virker også å kunne bli en utfordring på sikt, og vil nok sikkert øke i omfang neste år.

Bedre kontroll på lakselusen 

Martinsen påpeker at det virker som om flere har hatt god kontroll på lusen i år, og at de lykkes med en kombinasjonsløsning av rensefisk, skjerming og oksygenering / lufting.

– Flytende lukka anlegg har en positiv utvikling og kan bidra til å redusere lusepåslag, og Stingrayteknologien ser absolutt lovende ut.

Som en fremtidig løsning, utenom rensefisk, mener han at det mest effektive middelet vil nok være noe som kan distribueres med fôret.

– Da har man høy «treffrate» per fisk, effektiv logistikk og distribusjon. Og gjerne i kombinasjon med rensefisk selvfølgelig, legger han til.

Mer forskning og utvikling

Rognkjeks. Foto: Tjeldbergodden Rensefisk.

Som en viktig hendelse for bransjen i 2017, ønsker Martinsen å trekke frem postsmolt-produksjonen av laks.

– Jeg vil si det har vært et gjennombrudd for industriell tankegang rundt postsmolt. Dette er en gamechanger i oppdrettsnæringen.

Han trekker frem at dette stort sett bare har positive effekter, som bedre utnyttelse av lokaliteter, raskere tilvekst, mindre lus, økt teknologiutvikling, økt fokus på kunnskap om sammenhenger mellom biologi og teknologi. Men utfordringene er også mange og betydelige, slik som vintersår, AGD, kjønnsmodning med mer.

Og selv om næringen har fått bedre kontroll på lusesituasjonen, mener Martinsen det fortsatt finnes områder hvor næringen kan bli bedre.

– Som nevnt tror jeg at fokus på smoltkvalitet og negative effekter ved mekanisk avlusning bør vektlegges. Håndteringsfri produksjon bør være et mål på sikt. Jeg tipper at når julen ringer inn i 2022, så sitter vi og rister på hodet over all denne håndteringen av laksen som vi gjør i dag.

I tillegg er rensefiskoppdretteren klar på at omdømmet til næringen må bedres.

– Næringen bør selv engasjere seg mer i forskningen rundt miljøeffekter av oppdrett. I dag får politikerne i for stor grad sette agendaen for dette. Jeg tror det gir en mer politisk-styrt forskningsindustri enn den burde være.

– I tillegg synes jeg at næringen bør bli flinkere til å spille leverandørindustrien god. Både gjennom å utvikle bransjestandarder og å bidra til at leverandørene oppnår tilstrekkelig lønnsomhet til å drive innovasjon og produktutvikling.

Her mener han også forvaltningen burde ta i et tak.

– For eksempel burde ordningen med FoU-konsesjoner brukes mer aktivt for å stimulere til FoU i stor skala. Et godt eksempel er utvikling av lukka anlegg, hvor det er kun gitt fire FoU-konsesjoner de siste ti årene. Denne teknologien ville vært kommersialisert for lengst, hvis insentivene hadde vært tilstede, avslutter Martinsen.

Publisert: 28.12.2017 , 11.00


Siste saker

X