Torskeyngel, torskeegg

Fremdeles viktig å forske på torskeoppdrett

Til tross for krisen i torskeoppdrett, satser Forskningsrådet 21 millioner kroner på forskning på torskelarver. – Riktig satset til rett tid, mener professor Ivar Rønnestad.

Hele ni norske forskningsinstitusjoner og flere internasjonale forskermiljøer samarbeider på kunnskapsplattformen Code (Cod Development), skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

De søker blant annet å forstå de grunnleggende biologiske prosessene som ligger bak utvikling av robuste fiskelarver av høy kvalitet.

Ett av Code-plattformens mål er å finne fram til de viktigste faktorene for å få til torskeyngel av høy kvalitet. Like viktig er det å utelukke faktorer som ikke har vesentlig betydning for larveutviklingen. Kunnskapen kan senere brukes til å optimalisere fôr og miljøbetingelser for yngelprodusentene.

Nyttig kunnskap for å forstå andre marine arter

Torskeoppdrettsnæringen er for tiden i dyp krise, men forskerne mener likevel det er viktig å drive forskningen på torsk videre.

– Norge har gjennom mange år utviklet høy kompetanse på marine fiskelarver. Det er fort gjort å miste denne kunnskapsbasen i dårlige tider. Code er et bidrag til å bevare og videreutvikle kunnskap, som har betydning langt utover torskeoppdrett, mener Rønnestad.

Han peker blant annet på framveksten av leppefiskoppdrett. Denne drar direkte nytte av marinfisk-kompetansen som i stor grad er bygget opp rundt atlantisk torsk, med viktige bidrag fra både kveite og piggvar. Det samme vil gjelde andre, nye marine oppdrettsarter.

– Vi finner mange tilsvarende problemstillinger og utfordringer som ved torsk også hos andre marine arter. Fordi torsken er en viktig økonomisk art i Nord-Atlanteren, har vi forsket på den lenge. Vi kan mye om den. Dessuten har vi sekvensert hele torskegenomet. Det er en kunnskapsbase vi er forpliktet til å utnytte godt, sier professoren i marin utviklingsbiologi i meldingen.

 

Publisert: 22.02.2013 , 07.00


Siste saker

X